Det er vanskelig for en gammel mann å beskrive Columbics konsert i Alexandraparken onsdag uten å spille alderskortet.

Jeg kunne trukket frem hvor kolossalt tighte de var som band, men det ville ikke vært dekkende. Jeg kunne kanskje prøvd å trekke noen paralleller til tidlige Mahavishnu Orchestras melodi-estetikk, hvordan jeg personlig er så svak for akkurat den typen storbandlinjer arrangert for gitar, men det ville vel ikke vært dekkende.

Det føltes deilig å lene seg litt tilbake og se den nye generasjonen av jazzflinkiser levere gode gammeldagse innøvde soloer. Litt øs. Litt fuzzgitar! Slike ting som de gamle etablerte kanskje gjør litt for lite av.

Det ville jeg sagt.

Men det er jo alderskortet.

Fett nok, i hvert fall.

Besøkt 9 ganger
Previous post

barnaZmoldejazz : Intervju med Jonas fra Tre

Next post

Norges største jazzpris til Skrap

Gunnar Horrigmo

Gunnar Horrigmo