Siste headliner på Romsdalsmuseets utescene i kveld var vår egen Ane Brun. Nå hadde vi allerede opplevd to flotte damer på scena, men mange var nok litt ekstra spente og venta på Ane Brun.

Foto: Camilla I. Røsbak

Foto: Camilla I. Røsbak

Det var nesten ingen som satt lenger nå, Ane fikk et stående publikum fra begynnelse til slutt og det skulle bare mangle. Sist Ane Brun var her og spilte på museet var i 2012. Da var det ikke så mange som hadde tatt turen opp, og mange tenkte da at dette var feil scene. Ane burde ha spilt i et rolig, mørkt lokale. Slik var det ikke nå! Ane Brun presenterte først og fremst det siste albumet sitt When I`m free, Da Fireflate intervjuet henne før festivalen var hun klar på at hun er i stadig utvikling. Hun finner nye veier, nye musikalske referanser å forholde seg til. Det både ser og hører vi. Hun er visuelt så absolutt tilstede, danser og koser seg på scenen.

Hun hyller feministene, kvinnebevegelsen og de  hun syns får for lite oppmerksomhet. Og hun dedikerer låta “You lit my fire” til dem.

Hun snakker om at vi nå for tiden trenger mer kjærlighet og fremfører en låt med tydelig budskap. Helt alene på scena, synger hun “All we want is love”.

Foto: Camilla I. Røsbak

Foto: Camilla I. Røsbak

Idet det blåser opp så både teltet til Romsdals Budstikke og vaktteltet flyr avgårde, står Ane på scena og synger “Du gråter så store tåra” på romsdalsdialekt. Det er ikke tvil om at denne damen har makt, makt over publikum, makt over stemmen og nå kan vi kanskje tro at hun også har makt over været. Det er ingen andre som kan kalles dronningen av museet i kveld. Eller kanskje var det tre dronninger der, men Ane Brun er og blir vår favoritt. Nettopp fordi hun er Ane Brun, vår Ane Brun.

 

Besøkt 26 ganger
Previous post

James Brown reinkarnert

Next post

Hvordan skape et t-skjorte-motiv?

Solgunn Brunvoll

Solgunn Brunvoll