Det er ikke vanlig, ikke comme il faut, å gå i klinsj med kolleger. Men jeg greier ikke å dy meg, når jeg leser Dagbladets “anmeldelse” av konserten med Terje Rypdal Conspiracy.
Se på dette:
“Jeg har nemlig fått tildelt setet rett foran subwooferen, hvor både bassgitar og stortromme pumpes ut på full guffe. Det føles nesten som å være under vann. Et sted inni der kan jeg skimte Rypdals gitarspill og orgelet til Ståle Storløkken, hele Dombås’ svar på John Paul Jones. Er det bra? Antageligvis, men det er umulig å si. Prognissekongen Rypdal ser i hvert fall ut til å kose seg glugg; jeg stikker før tarmene og trommehinnene får sjans til å punktere.”
Altså – det er, tidvis, lov å fare med harelabb i festivalsammenheng. Man skal rekke over mye i en travel hverdag. Men det må være lov å spørre Dagbladets utsendte, Kim Klev: Hva med å flytte på seg, hvis du syns du hører dårlig? Kan det være så vanskelig å ta et par trappetrinn oppover, der jeg sto og fikk med meg denne fantastiske konserten? Lydmessig, eminent styrt av lydmann par excellence, Sven Person.
Med vennlig hilsen Arild Rønsen