Prince er dessverre ikke lenger blant oss. Men vi har Bernhoft – og takk for det.
Det begynner å bli noen år siden Jarle Bernhoft var frontfigur i det den gang lovende bandet Span, et orkester som ble oppløst i 2005. Etter at han solo-debuterte i 2008, har karrieren bare gått en vei. Up, up, up. Spellemannpriser og Nobelpris-konserter. Men i 2017 sprenger han alle grenser.
Forrige gang han spilte på Moldejazz, sto han aleine på scenen. Helt ok, men litt kjedelig. Med sitt nye band The Fashion Bruises ble det en helt annen sving på sakene. Et stjernelag av dimensjoner – bass, trommer, tangenter – og helt i front: Gitaristen og vokalisten, bandlederen og komponisten, Jarle Bernhoft.
Han er altså blitt så proff som sceneartist at han kan ta pusten fra enhver kollega og ethvert publikum. Bernhoft eier scenen, der han beveger seg som om han aldri har gjort annet enn å bevege seg på en scene. Han spiller gitar nesten like fint som Prince, og synger minst like fint som Prince Roger Nelson! Det handler ikke minst om å kunne synge i falsett, men å få det til å låte kraftfullt som om det var Pavarotti som sang.
Til Romsdalsmuseet kom han med et knippe nye sanger i ermet, og tok oss med storm – som om vi skulle ha hørt sangene tusen ganger. Bernhoft skriver vanskelig pop, men får det til å låte som rett-i-øret musikk.
Dette er det mest proffe pop-showet jeg har vært vitne til siden … sist gang jeg så Paul McCartney. Der har Bernhoft anno 2017 lagt lista. Høyt, høyt, høyt – omtrent der lista for verdensrekorden ligger.