Jeg kan vel si det med en gang. Dette blir ikke en anmeldelse. Kanskje mer en betraktning.
Når du har vokst opp i et hjem som beskattet de norske jazzmusikerne på 50-, 60- og 70-tallet og samtidig lot meg ta del i det, så var Karin Krog en av hovedpersonene. Selv om jeg er halvparten så gammel som henne (uten å nevne alder), så har hennes stemme vært med meg hele veien.

Foto: Elias Storhaug

Karin, som i dag endelig mottok Molderosen, framstår for meg like vital som en 20- åring. Hun løper ikke rundt på scenen, men blikket hennes forteller at det fortsatt brenner en iherdighet, og en kjærlighet for formidlingen.

Foto: Elias Storhaug

Og det er nettopp det hun gjør så mesterlig. Hun formidler de låtene hun har valgt ut på en eminent måte. Jeg tror på de sterke historiene i tekstene. De blir fortalt så presist, på en måte som flere unge vokalister skulle ha lyttet til. Diksjonen er klar, hvert ord kommer frem, og da gir teksten mening.

Samarbeidet med Scott Hamilton er flott. Scott, som trakterer tenorsaksofonen på en inderlig måte, klarer også å gjøre det samme som Karin gjennom instrumentet sitt. Kanskje har det noe med alder å gjøre, men de snakker det samme språket, og de forstår hverandre gjennom flotte musikalske dialoger. Bandet, som består av Jan Lundgren på piano, Hans Backenroth på bass og Kristian Leth på trommer får også leke litt underveis,  og er tydelig glad for oppgaven med å spille sammen med de to foran.

Jeg skulle ønske flere fikk oppleve det samme som jeg. Oppleve gleden ved å lytte til og lære av de som kan det. Om du vil bli musiker, eller generelt bare liker musikk, så har disse tradisjonsbærerne noe de vil si. Første gang Karin var her i Molde var i 1961, altså oppstartsåret for festivalen. Som hun sier selv, så har det vært noen opp- og nedturer, men se hvor festivalen er i dag.

Foto: Elias Storhaug

Karin Krog fortjener den store scenen. Hun fortjener å fortsatt være en bærende stemme for kommende jazzgenerasjoner. Jeg oppfordrer alle som vil noe med musikk til å lytte og lære av Karin. For historiene hun forteller har mening, og de betyr noe.

Fotogalleri

Klikk på bildene for å se en større versjon. Alle foto: Elias Storhaug

Previous post

To jazz or not to jazz

Next post

SILVANA IMAM: det er därför du behövs!

Jan Inge Tangen

Jan Inge Tangen