Med sitt krystallklare blikk og sylskarpe penn tok hun Molde med storm på fredagens klubbkonsert.

Foto: Elias Storhaug

Ærefrykt.

Et ølglass skjøt opp i scenerøyken. «Hold up, stanna musiken!» Beaten snurper seg baklengs inn i intet. «HVEM slängde?!» roper Silvana bestemt, og følger opp med «Ut med den personen! Det är därför jag behövs, för alle snubbar som det här! Ni stör för alla som vil ha kul.»

Tross dette uheldige opptrinnet fra en skjødesløs publikummer, ble den tilhørende responsen fra Silvana, stående som en knallsterk manifestasjon for alt hun representerer.

Som en gullføniks reiser Silvana Imam seg fra asken i ruinene av et forkvaklet samfunn. Et samfunn hvor vi, verdens sosiadel, sitter som tre nesevise aper og later som ingenting.

Dette er en parabel til forestillingens åpning. MC’en spilte beats i kanskje 10 min – nesten umerkelig var overgangen – men så, plutselig springer hun ut av tørris-tåka, ikledd en gullpaljettet finlandhette, og er PÅ fra første til siste øyeblikk.

Foto: Elias Storhaug

Det er slående for en knallsterk, teknisk og musikalsk overlegen hiphop-artist hun er, hvis credo står rettferdighetens tegn. Det formelig renner over av tekstlige perler på en snor. MC’en står for et vell av friske, innovative beats.

Samhandlingen de to i mellom er akrobatisk. Silvana viser en diksjon og en rytmisk sans så full av overskudd. Jeg undrer meg på om det kan hjelpe å være flerspråklig i det henseendet?

Foto: Elias Storhaug

I hvert fall låter det fett som flesk og duppe, og melodiøst utta hæll når hun plutselig og på smidig vis svitsjer til å rappe på arabisk. Kanskje det til og med ligger noen linjer på litauisk der også? Jau, greit!

Visuelt river showet seg opp fra rota og skyter ut i uendeligheten, the sky is the limit. Strobelys som blinker febrilsk og nådeløst, ofte beat-synkronisert.

Silvana jobber så til de grader presist med dét, sceneplassen og kontakten med publikum. Relasjonen er levende, der hun deler ut både sjampis og roser til moldenserne, “Det är så jävla fint här!” Den fjerde veggen er revet ned.

Foto: Elias Storhaug

En massiv michlangelesque fresko (lik Vierge Moderne-bildene på denne siden) av en backdrop ruver bak røyken, hvor Silvana og hennes kjæreste Beatrice er avbildet flere ganger. Bildene har en sensuell karakter, og er omgitt av gullforgylte rammer. Det hele minner oss om vår priviligerte posisjon som skandinaver, om dekadensen, overfloden og syndefloden.

Vi må redde oss selv, vi må redde hverandre. «NATURKRAFT» er det vi trenger! Tilbake til røttene, tilbake til skogen, Silvana.

Foto: Elias Storhaug

Previous post

Karin Krog & Scott Hamilton- storytelling

Next post

Stemningsoppdatering: Midtnorsk Ungdomsstorband

Karoline Albrigtsen

Karoline Albrigtsen