Aldri har Moldefestivalen vært vitne til et slikt skrevspark av en åpningstale som den årets husartist, Maria Schneider, serverte fra scenen i Alexandraparken mandag formiddag.

Mer om Schneiders grausame salbe senere. Solen striskinte og la en spenstig hinne av høysommer over byen da den 58. Moldejazz ble blåst i gang med Jazzlogen i front for den tradisjonelle gateparaden. Noen små hvite skyer drev som zeppeliner under en bælblå himmel. Selv måkene må ha skjønt at noe var i gjære og bedrev sine skrik og flakserier med en særlig entusiasme. Med andre ord; rammen rundt åpningen av årets festival kunne ikke vært mer strøken. Konferansieren, den alltid like mildt humoristiske Anitra Terese Eriksen åpnet slik hun pleier med “Kjære guta og veikja”, og ordfører og festivalsjef var selvfølgelig solfylt smilende til stede og avleverte sine åpningstaler.

Festivalsjef Hans-Olav Solli. Foto: Andreas Jørgensen

Ordfører Torgeir Dahl, ulastelig kjedebehengt som seg hør og bør, holdt seg i vante spor. Men budskapet om at festivalen har brakt den vide verden til Molde, at den har bidratt til økt forståelse for kulturens mange uttrykk og at moldensere konfrontert med festivalens fargerike fellesskap letter anker og seiler det som synes fremmedartet i møte med et åpnere sinn, blir ikke mindre sant av den grunn. – Men jazzfestivalen fremmer ikke bare flerkulturell forsoning, den bidrar også til næringsutviklingen i regionen, sa ordføreren før han overlot ordet til festivalsjefen.

Hans-Olav Solli rablet av seg, naturlig nok, en rekke lovord om årets program, og forkynte at høydepunktene kommer som perler på en snor den ganske festivaluka til ende. Spesielt trakk han fram husartisten Maria Schneider som spiller kun to konserter, begge er unike for festivalen. Festivalsjefen minte de mange frammøtte om at det fortsatt var billetter igjen til det han beskrev som en åpningskonsert for historiebøkene. Ikke siden 2009 har man hatt et så høyt forhåndssalg som til årets konserter, noe festivalsjefen naturlig nok, gledet seg storligen over. Solli avsluttet med å minne om at den offentlig støtten til festivalen som et minimum måtte opprettholdes, og aller helst økes.

Men åpningsseremoniens beholdning var det definitivt Maria Schneider som sto for. Hun benyttet anledningen til å servere en forrykende bannbulle mot de store, internasjonale digitale giganter, ganske særlig i musikkbransjen som gjennom blant annet strømmetjenestene medvirker til at kun ti prosent av de mest populære artistene stikker av med 99 prosent av potten.

Maria Schneider. Foto: Andreas Jørgensen

Det betyr altså at de øvrige 90 prosent, som representerer de mange musikkuttrykk utenfor allfarvei, blir avspist med én prosent. Talen var gjennomsyret av oppriktig indignasjon, ja, fortvilelse, og er uten tvil den mest harmfulle politiske talen noensinne holdt i festivalsammenheng. Slik avtalene er utformet, framhold Schneider, er det ikke lenger mulig å få et greit utkomme som kunstner og musiker dersom du ikke opererer i det helkommersielle landskapet.

Samtidig benyttet hun anledningen til å holde fram Moldejazz som en kurator av de flerstrengede musikkformer, og avsluttet med følgende oppfordring til festivalpublikummet: Logg av den digitale sfæren du befinner deg i, kast mobilen i Moldefjorden, og vend deg mot istedet mot noen du ikke kjenner og kommuniser på den tradisjonelle fysiske måten.

De musikalske innslag ble besørget av Joe McPhee, jentetrioen GURLS og messingutta i Lucky Chops, som har tatt steget fra spilling på tbanevogner i New York til de store scener verden over, og er alle å høre som en del av dagens program. God jazzing!

 

Previous post

Kling Klang: Kollektiv friimpro for barn?

Next post

Priser til Joe McPhee og Susan Alcorn

Christen Hvam

Christen Hvam