Gurls lover pastoral blues

–  Jo, det må være lov å si at vi nyter en viss suksess for tida. Vi har det veldig gøy, og det smitter over på publikum. På Kongsberg sto folk foran scenen og hylte!

Fireflate akter ikke å bedrive noen faktasjekk. Men vårt tips er at den gang de ble booka, så var GURLS et sånn “midt-på-treet” navn i festivalprogrammet. Når de nå har ankommet Molde, er de et av festivalens definitive trekkplastre. Forklaring følger: Årets debutplate er en liten sensasjon. “Run, Boy, Run” en rett og slett en åpenbaring.

Så går de altså bort å gjør det hele enda bedre på scenen. Ifølge alle som har sett dem live.

– Jeg tror folk trenger å se tre helt vanlige jenter som spiller, vel … kanskje ikke helt vanlig musikk.

– Enig!

– Dere befinner dere på grensa til pop. Betyr det at dere spiller samme repertoar hver kveld?

– Vi improviserer en hel del.

– Ikke akkurat som Rolling Stones, som har spilt akkurat det samme i 40 år?

– Nei. Litt av det geniale – kan vi si det? – er at Gurls er improvisasjon.

 

– Synger dere fortsatt om gutter om 60 år?

– Ja, vi gunner på!

– Dere spilte nylig support for a-ha. Men finnes det noen musikalsk link mellom Gurls og a-ha?

– Eeeehhh …

– De trengte groupies! Det var fantastisk kult!

– Hva skal dere spille i kveld?

– Mye fra albumet, selvfølgelig. Og et par nye låter. Ei lita blues.

– I E-dur?

– E-moll. Nei – G-moll!

– Miles Davis påsto at han alltid spilte blues …?

– Skjønner hva han mener. Livet er litt blues.

Her på Fireflate tillater vi oss å tippe at vi får musikk basert på litt flere enn tre blues-akkorder i kveld.

– Vi kan love en låt i F-dur.

– En nydelig toneart.

– Nettopp. F-dur er den pastorale tonearten.