– Jo, det må være lov å si at vi nyter en viss suksess for tida. Vi har det veldig gøy, og det smitter over på publikum. På Kongsberg sto folk foran scenen og hylte!
Fireflate akter ikke å bedrive noen faktasjekk. Men vårt tips er at den gang de ble booka, så var GURLS et sånn “midt-på-treet” navn i festivalprogrammet. Når de nå har ankommet Molde, er de et av festivalens definitive trekkplastre. Forklaring følger: Årets debutplate er en liten sensasjon. “Run, Boy, Run” en rett og slett en åpenbaring.
Så går de altså bort å gjør det hele enda bedre på scenen. Ifølge alle som har sett dem live.
– Jeg tror folk trenger å se tre helt vanlige jenter som spiller, vel … kanskje ikke helt vanlig musikk.
– Enig!
– Dere befinner dere på grensa til pop. Betyr det at dere spiller samme repertoar hver kveld?
– Vi improviserer en hel del.
– Ikke akkurat som Rolling Stones, som har spilt akkurat det samme i 40 år?
– Nei. Litt av det geniale – kan vi si det? – er at Gurls er improvisasjon.
– Synger dere fortsatt om gutter om 60 år?
– Ja, vi gunner på!
– Dere spilte nylig support for a-ha. Men finnes det noen musikalsk link mellom Gurls og a-ha?
– Eeeehhh …
– De trengte groupies! Det var fantastisk kult!
– Hva skal dere spille i kveld?
– Mye fra albumet, selvfølgelig. Og et par nye låter. Ei lita blues.
– I E-dur?
– E-moll. Nei – G-moll!
– Miles Davis påsto at han alltid spilte blues …?
– Skjønner hva han mener. Livet er litt blues.
Her på Fireflate tillater vi oss å tippe at vi får musikk basert på litt flere enn tre blues-akkorder i kveld.
– Vi kan love en låt i F-dur.
– En nydelig toneart.
– Nettopp. F-dur er den pastorale tonearten.