Gurls lover pastoral blues

–  Jo, det må være lov å si at vi nyter en viss suksess for tida. Vi har det veldig gøy, og det smitter over på publikum. På Kongsberg sto folk foran scenen og hylte!

ELLEN ANDREA WANG har all grunn til å se lyst på framtida. Foto: Ruben Olsen Lærk

Fireflate akter ikke å bedrive noen faktasjekk. Men vårt tips er at den gang de ble booka, så var GURLS et sånn “midt-på-treet” navn i festivalprogrammet. Når de nå har ankommet Molde, er de et av festivalens definitive trekkplastre. Forklaring følger: Årets debutplate er en liten sensasjon. “Run, Boy, Run” en rett og slett en åpenbaring.

Så går de altså bort å gjør det hele enda bedre på scenen. Ifølge alle som har sett dem live.

HANNA PAULSBERG har talt, og som vanlig er det harmoni i trioen. Foto: Ruben Olsen Lærk

– Jeg tror folk trenger å se tre helt vanlige jenter som spiller, vel … kanskje ikke helt vanlig musikk.

– Enig!

– Dere befinner dere på grensa til pop. Betyr det at dere spiller samme repertoar hver kveld?

– Vi improviserer en hel del.

– Ikke akkurat som Rolling Stones, som har spilt akkurat det samme i 40 år?

– Nei. Litt av det geniale – kan vi si det? – er at Gurls er improvisasjon.

 

ROHEY TAALAH – definisjonen av popimprovisasjon. Foto: Ruben Olsen Lærk

– Synger dere fortsatt om gutter om 60 år?

– Ja, vi gunner på!

– Dere spilte nylig support for a-ha. Men finnes det noen musikalsk link mellom Gurls og a-ha?

– Eeeehhh …

– De trengte groupies! Det var fantastisk kult!

– Hva skal dere spille i kveld?

– Mye fra albumet, selvfølgelig. Og et par nye låter. Ei lita blues.

– I E-dur?

– E-moll. Nei – G-moll!

– Miles Davis påsto at han alltid spilte blues …?

– Skjønner hva han mener. Livet er litt blues.

Her på Fireflate tillater vi oss å tippe at vi får musikk basert på litt flere enn tre blues-akkorder i kveld.

– Vi kan love en låt i F-dur.

– En nydelig toneart.

– Nettopp. F-dur er den pastorale tonearten.

 

 

Besøkt 83 ganger