Maria Schneider har satt standarden. Jeg føler meg overbevist om at festivalsjef Hans-Olav Solli skal få ha sine ord i behold: – Ta her kjæm te å bli fole bra!

Åpningstalene ved jazzfestivaler har sin historie. Dessverre er det slik at de fleste av dem har vært pinlig dårlige. Det verste eksempelet jeg kommer på i farta, er en fiskeriminister som sammenligna jazzen med fisken i havet.

Maria Schneiders tale var noe ganske annet, gitt! Hun langa ut mot den mildt sagt urettferdige fordelinga av penger i den moderne musikkindustrien. Hun brukte vel ikke akkurat disse orda, men dette var hva hun sa: Fuck Youtube og Google!

Årets Artist in Residence er kort og godt møkk lei av at nesten alle musikerne i verden nesten ikke får noe lønn for jobben de gjør. For Maria Schneider koster det 200.000 dollar å lage et album. Utgifter hun før i tida kunne få igjen på platesalg, men som hun i strømmetjenestenes tidsalder kan se langt etter.

Hun formelig hamra løs på monopolkapitalen, og var en fryd for både øyne og ører. For ei dame!

De musikalske valgene ved åpninga var også forbilledlig tilrettelagt. Frijazz med Joe McPhee, fripop med Gurls, ellevill messingjazz med Lucky Chops – alt ramma inn av Moldes eget Jazzloge.

Ta her kjæm te å bli fole bra!

 

 

 

 

Besøkt 1 ganger
Previous post

Dagens Panorama: Opptakt

Next post

Kling Klang: Kollektiv friimpro for barn?

Arild Rønsen

Arild Rønsen