Under kyndig ledelse av Terje Mosnes får vi et innblikk i livene til Tomas Järmyr, Allison Miller og Myra Melford, og hva de har å føre på årets Moldejazz.

«HelMaxX» Tomas 

En slags artist in residence, blir han titulert, da han skal spille tre konserter med henholsvis The MaxX og Trondheim Jazzorkester (TJO) , YODOK III & Flønes/Sanders/Strugstad og Motorpsycho med Ola Kvernberg og Kristoffer Lo.

Utdrag fra MaxX’ EP Master Blaster, og låta «Snart blir det shuffle» fra 2015. Vi får høre litt av en tretakts rockegroove, med folketone-slektskap. Mye kvarter og kvinter. Skifter til noe skeivt jeg ikke klarer å telle. Karakteristiisk for the MaxX at de helt uanstrengt leker med slike skift.

«Det vi skal gjøre i kveld, er … mye!» medgir Tomas Järmyr. I fjor ble de trondhjemsbosatte svenskene kåret til JazZtipendiater.   Masse z’er og x’er der, altså.

«Vi skal kvittere for det stipendet i kveld. Vi fikk mulighet til dra med TJO og det kostet jævla masse peng, haha!» Det som er kult er at vi får sette sammen det bandet vi ville. Vi var allerede i gang med å skrive ny musikk, og så fortsatte vi bare med den prosessen.»

«På torsdag spiller vi med YODOK. Da blir noe helt annet. Bandet YODOK III er jo ingen ny konstellasjon, men det vi gjør på Moldejazz nå er det.Vi hadde premiere med denne konserten på Jazzfest Trondheim i mai. Vi er glade for å få sette det opp igjen.»

Etter å ha vært trommis i Motorpsycho siden januar 2017 stiller de nå med avslutningskonsert med utvidet besetning der både Midsunds felefantom Ola Kvernberg og Vestbys tubatorpedo Kristoffer Lo blir med på lasset, alle jazzlinje-alumni.

Tomas beskriver tre veldig forskjellige trommeroller i de respektive bandene.

«I Motorphsycho sitter jeg bare bakerst der og koser meg. I YODOK, der har alle samme rolle og ingen rolle. Demokratisk anarki.  Man skal ikke backe noe annet enn musikken. Mens i The MaxX er jeg en mer oppbackende trommis til tider, men ikke alltid.» Tomas har en særdeles allsidig bakgrunn.

«Jeg begynte å spille trommer da jeg var to år. Det første musikalske minnet jeg har, er fra da jeg var seks. Minnet om å forme lyd. Å være en lydkilde og ikke bare rytmemaskin er noe som tiltrekker meg. Jeg har mange inspirasjoner som ikke er trommeslagere.» Og forteller om et minne fra det første Pantera-albumet han hørte, med en vokal som slo ham rett i trynet.

Fra det samme minnet om Pantera som spiller hardt på cymbaler til en mastergrad i solo-cymbalspill sitter Tomas nå her. Har av den grunn spilt en del solokonserter på cymbaler.

«Å lage låter er noe jeg blir mer og mer interessert i. Å lage musikk på improvisert grunnlag er forsatt viktig. Men når man har gjort det en stund er det interessant å gå inn i bobla for å komponere.»

Trommer er hardt fysisk. Samtalen går inn på hvordan det å turnere fordrer at man må ta ansvar for egen helse for å holde seg i form musikalsk..

Det lengste Tomas har vært borte trommesettet: to uker. «Det var inte kul.» Han holder på trommestikker hver dag. «Man gjør sitt beste for at veien mellom (peker på hjertet og hodet og ut) skal være så kort som mulig. Har sluttet å stå på skateboard for lenge siden, det er jo livsfarlig!»

For å avslutte blir det foreslått om Tomas på lørdag vil gi et trommekor som går inn i evigheten?

«Jeg har vel ikke helt det trommekor-språket.» sier han og smiler lurt.

Trondheim Jazzorkester & The MaXx
Tirsdag 17. juli kl. 20.00 Teatret Vårt (PLASSEN) 450,-

YODOK III & Flønes / Sanders / Strugstad
Torsdag 19. juli kl. 14.00 Teatret Vårt (PLASSEN) 350,-

Motorpsycho med Kristoffer Lo og Ola Kvernberg
Lørdag 21. juli kl. 00.00 Teatret Vårt (PLASSEN) 350,-

Boom eller tick? Alison Miller på Storyville. Foto: Jan Granlie

Boom eller tick? Alison Miller på Storyville. Foto: Jan Granlie

Allison Miller og Myra Melford – «Boom Tic Boom»

Også denne praten starter med å spille av litt musikk. Vi får høre tittelsporet fra deres plate Otis Was A Polar Bear. Glad og jovial skranglete fele, trommegroove med kantslag og hihat og lette blåsere som går over i et mer dramatisk brekk med

Det er en spesiell besetning i dette bandet. Fiolin, klarinett, kornett, piano, bass og trommer. Senere i dag skal de spille noen låter fra Otis Was a Polar Bear og den nye plata.

Det snakkes om livet som artist i USA.

«For å overleve som avantgardemusiker blanding av å være allsidig som musiker, komponere og lage bestillingverker, i tillegg til å være professor på fulltid ved UC Berklee.» forteller pianist Myra Melford

Allison Miller på sin side holder en del trommeklinikker. «Det er en del kameraderi rundt tromming, som dere kanskje har lagt merke til. Undervisning er også viktig for meg, det å gi videre en tradisjon. Når jeg er ferdig her skal jeg snart fly til Stanford for å holde workshop der.»

Videre forklarer Allison  hvordan Myra var viktig for å ta musikken hennes videre dit hun ville. «Jeg visste det med en gang jeg traff henne! Hun er egentlig hovedgrunnen til at bandet eksisterer.»

«Det har vært en sann glede å se musikken hennes utvikle seg gjennom årene!» bryter Myra ut.

Om samspillet piano og trommer i mellom, trekker Allison frem den perkussive egenskapen til pianoet. «Vi har lett for å glemme at det er et perkusjoninstrument, og Myra har en perkussiv stil.»

«For oss handler det mye om energi,» fortsetter Myra. «Hvordan den forandrer seg, hvorvidt man snakker om hastighet, styrke, dynamikk – og Allison har en fantastisk måte å respondere på det. Jeg føler ikke det med alle trommiser.»

De spiller ofte duo sammen, og ler at bassisten mange ganger bare kan gå og ta seg en kaffe når de er på øving. Samtidig trekker de frem bassistens egenskap som et jordet grunnelement, og at det karakteriserer Todd som musiker og hans rolle de tre i mellom. Dette i motsetning til Allison og Mira som svever litt rundt overalt.

Mot slutten peilet vi mer inn på tematikken i Maria Schneiders åpningstale av mandag. Alison har blandende følelser.

«Det er vanskelig å dytte bort forandring. Enten så aksepterer man det, eller så gjør man det ikke. Jeg har nok ikke helt akseptert det enda,» sier Allison, men poengterer samtidig at det som skjer ikke utelukkende handler om å stjele penger fra henne. Hun fremstiller også at hun er blitt gjort oppmerksom på hvordan hun kan bruke det for å nå folk verden over med musikken sin, tross at den er smal. Hjelpe henne å få kontakt med folk.

«Industrien har jo alltid handlet om å lage penger,» skyter Myra inn. De har turnert mye i Europa. Intervjuer spør om ikke det kan bli aktuelt med Kina og Russland, blant annet. «Kina åpner også opp for amerikansk jazz,» sier de. «The late night feeling.»

Subsidiering er viktig, og med den amerikanske markedssituasjonen og konservative styringen, blir det dårlig med dette, og har negativ påvirkning på kunsten, som foreløpig ikke har muliggjort turné i Russland.

«Men i New Yok er man  så tett på musikken og berømte musikere vil spille for hatten. Jeg kunne gå og sitte inntil og se Billy Higgins hver uke, gratis, fordi jeg sa jeg var musiker. Det er så mye kreativ energ i NY. De lager en scene for seg selv hvis ikke industrien gjør det! Mye DIY og vanvittig mange dyktige unge musikere som lager interessant musikk,» avslutter Allison.

Vi burde være optimistiske!

Storyville (PLASSEN) 350,- inkl.gebyr

Previous post

Scofield og DeJohnette på flyttefot!

Next post

Hjemmekoselig på festival

Karoline Albrigtsen

Karoline Albrigtsen