“Far og To Døtre” er den familien du ikke visste du hadde, men som du absolutt trenger på festivalens andre dag.

Dette var en forfriskende time med avslappende slägere fra mange sjangere. Vi fikk høre alt i fra evergreens og folketoner til ballader og jazz.

Far og to døtre. Foto: Ruben Olsen Lærk

Med en fullsatt Alexandrapark, og publikum klappende med til musikken, er det helt på det rene at dette var en innertier i bookingsammenheng for Moldejazz 2018.

Det er som om man får følelsen av å bli invitert hjem i stuen til “Far og to døtre” – og hvor hver sang som synges og hvor hver melodi som spilles fremføres på en svært intim måte. Man skulle ikke tro at bandet spiller for noen hundre mennesker denne overskyede ettermiddagen.

Far og to døtre. Foto: Ruben Olsen Lærk

Fireflate vil spesielt trekke frem hva som for oss ser ut til å være en genuin interesse for å underholde publikum fra søstrene Anne og Tora. Den aldersmodne del av bandet har dermed funnet sin plass som naturlige støttespillere for søstrene, og etter vår mening er dette en god kombinasjon.

Far og to døtre. Foto: Ruben Olsen Lærk

Toras unge stemme har kanskje ikke per 2018 funnet sin foretrukne musikkstil? Dermed passer den godt til alt som ble fremført. Undertegnede hører mye på irsk folkemusikk – og dette er et spor Tora burde forføle mer.

Anne har en mer moden stemme, og vi skulle likt å høre den syne mer jazzbasert musikk – muligens også i tradisjonell soul.

Fireflate håper at søstrene blir invitert igjen til neste år, og at vi da får mulighet til å oppleve dem med egenkomponert materiell.

Alt vi følte mangle denne ettermiddagen var fyr å peisen.

Verter for den hjemmekoselige stunden var
Tora Daugstad Wik: sang, piano, kontrabass
Anne Daugstad Wik: sang, fiolin, ukulele, harpe, piano
Roar Wik: sang, piano, gitar, kontrabass
Jack Enters: piano, kontrabass

Previous post

FestivalAkademiet: Tomas Järmyr - Allison Miller og Myra Melford

Next post

Klezmer og jazz? Ok

Ruben Olsen Lærk

Ruben Olsen Lærk