Det svært godt oppvarmede publikumet var klare som Romsdalsfjorden sjøl da Amanda gjorde sin inntreden i røyk og basstunge beats.

Jeg hadde ikke særlig inngående kjennskap til Amanda Delaras virke, annet enn hennes kjente cover av Karpes «Gunerius». Jeg forsøkte dermed å gå inn i konserten med et åpent sinn, da det er fort gjort å bli positivt overrasket. Særlig når man har en forkjærlighet for hip-hop.

Selv om det er gjort grep som at synthene i tropical house-arret er erstattet med strykere, forandrer det ikke på at at tracksa rett og slett er litt kjedelige. Opptredenen oppleves generelt litt maskinell.

Noe som slår meg er at Amanda Delara har en underlig stilistisk vokaltendens, ikke ulikt mange andre popvokalister (feks. Sia, som hun ofte blir sammenlignet med). Den kjennetegnes av at man sender klangen hardt og komprimert gjennom nesa og deretter kniper den av med glottisknirk. Effektivt for å unngå sårbare områder i registeret der musikken blir teknisk vanskeligere å utføre, og det behøver jo ikke å låte forferdelig, men det er noe en nørd som meg henger seg opp i.

Foto: Camilla Grünewald

Det hadde vært utrolig kult å høre henne med en mer åpen og litt sårbar klang. Jeg opplever at denne løsningen skjer litt for ofte til at jeg lar meg helt overtale, da jeg også hører at hun har mye potensiale til spennende vokalprestasjoner i seg. Når det er sagt, så hører det til unntaket at hun ikke treffer tonene veltemperert.

Ikke ulikt en viss bergenser tar hun ordet “takt” i bruk, så noen skolert musiker er hun kanskje ikke, men men hun skal ha for god time. I tillegg ønsker jeg å trekke frem hennes rå og ubeskjedne tekster som et pluss.

Som for å kompensere for konsertens noe flate spenningskurve skrudde de volumknappen på elleve i det siste refrenget, litt som i en grungelåt. Likevel får hun stort sett publikum opp og stå i løpet av konserten, og det virker som de koser seg veldig.

Amanda Delara avslutter med å takke bandet, som backet opp backingen. Det backes for så vidt her også, og vi ønsker bedre lykke neste gang!

 

Besøkt 23 ganger
Previous post

Fieh: Bakpå med stålkontroll!

Next post

Cross Currents Trio: Nøye planlagt frijazz

Karoline Albrigtsen

Karoline Albrigtsen