Myggsprayen sitter løst og normcorens tilstedeværelse er et faktum på Romsdalsmuseet torsdag. Publikum strømmer ufortrødent på for å sjekke ut det nyeste innen cool-funk-neo-disco-rap-soul.

Fieh, aka Sofie Tollefsbøl, stiller sterkt på scenen fra første øyeblikk.  Totningen spretter ut til en livat groove, og leverer fra start til slutt. Dette er on point!

Hun navigerer uanstrengt i de koloraturlinjene av noen melodier hun har skrevet, og det med et upretensiøst smil. Hun leverer saftige rytmiske fraseringer med en selvsikker chutzpah norske vokalister kan se langt etter.  Tankene går både til Georgia Anne Muldrow, Noname og Erykah Badu.

Det virkelig oser av positiv energi her, og det er dermed ikke en overraskelse at Sofie klarer det mesterstykke å engasjere et nokså bedagelig parkpublikum fra sedvanlige nikk, og opp i stående diggedans. Mange løper også til scenekanten når de allerede er egget til dans, og slipper seg løs.

Det er en fargesprakende og ujålete gjeng vi får møte, som uten forkleinelse glimrer på sine respektive instrumenter. Sågar flesker Sofie plutselig til med tverrfløyteduett midt i ei låt. Ikke å forglemme får vi herlig sprelske soloer fra henholdsvis trompetist Lyder Øvreås Røed, gitarist Jørgen Kasbo og gjestefløytist Henriette Eilertsen (fra bandet Billy Meier).

Jeg vil heller ikke unnlate å trekke frem den helt nydelige selvfølgeligheten i måten hun gir rom og respekt til sine medmusikere. Som minner meg på at vi også må huske å gi en kudos til Ola Øverby (trommer), Edvard Synnes (tangenter), Andreas Rukan (bass), samt Solveig Wang og Thea Arnesdotter Lien (støttevokal). Det gir et bilde av en demokratisk musikalsk dynamikk musikerne i mellom, og tilfører konsertopplevelsen en ekstra dimensjon, og en aura av non-diva-het som er beundringsverdig.

Fieh er definitivt en one-to-watch!

 

Besøkt 31 ganger
Previous post

Dommedag ifølge Yodok III

Next post

Amanda Delara: et godt forsøk

Karoline Albrigtsen

Karoline Albrigtsen