Skravl i vei!

Debatten er for lengst i gang: Er det lov å snakke med kameraten din hvis du er publikum på en konsert?

Robert Plant har refsa sitt norske publikum, godt fulgt opp av Unni Wilhelmsen. Og de har rett: Folk skravler alt for ofte konserter i hjel. Uvettig. En uting – og det sier seg nærmest så klart seg sjøl at det er bort i mot umulig å forstå at skravlekoppene ikke sjøl skjønner det.

Men det fins unntak. Stikkord: Alexandraparken. Verdens beste folkeakademi for jazz – og det var i sannhet en fryd å overvære åpningsseremonien i dag. Her snakker vi folkefest de luxe! Holmenkollen kommer ikke til gruppespillet!

For å sitere den gjennomført fantastiske konferansieren Anitra: – Du kan få hokkeslepp av mindre!

Jeg innrømmer glatt at jeg ikke greide å følge med i alt hva Edvard Hoem hadde på hjertet, men jeg skjønte at dette var poesi. Noe ganske annet enn åpningstalen til en fiskeriminister som hadde funnet ut at jazzen var som fisken i havet …

Men – til det daglige livet i Alexandraparken. Denne uka er det gratis konserter hver dag fra klokka 12.00 til 16.00. Og her er det lov å snakke med hverandre. Ikke for å vise disrespekt for de lokale utøverne, men rett og slett fordi livet i Alexandraparken skal være livet der folk møtes – blant annet for å snakke med hverandre.

 Vi som er her først og fremst fordi vi elsker jazzmusikken, må også respektere den delen av Molde-folket som i tusenvis bare er “på jazzen”. Og takk for det!

I formiddag gikk jeg uforvarende rett på diktaren Hoem. Jeg nærma meg i all beskjedenhet, for å spørre om Fireflate hadde tillatelse til å publisere hans åpningstale – som vel var å finne digitalt …? I møte med denne typen dikterhøvdinger syns jeg det er på sin plass å presentere seg med i det minste en tittel. Hoem var som vanlig klar i sin tale:

– Arild. I er gamal. Men i e ikkje senil!

Dermed sier vi det med Hoem: Now’s the time!

Takk for the best festival opening – ever! Etter Maria Schneider!

[gs-fb-comments]