Festivalsjefen sprakk nyheten om neste års Artist in Residence med like deler stolthet og frustrasjon over at storskjermprojektoren ikke ville virke. På en liten laptop-skjerm kunne vi lese: John Zorn!
John Zorn har vært her tre ganger før, med et representativt utvalg prosjekter: I 1991 var han her med prosjektet Naked City (Bill Frisell, Joey Baron, Fred Frith og Wayne Horwitz, med Mike Patton på vokal). I 1998 rev han ned Idrettens Hus med Painkiller (Bill Laswell, Mick Harris), og i 2003 var han her med Electric Masada. (Besetningen i Molde er ikke gravd frem fra arkivene, men i gruppa spiller Cyro Baptista, Joey Baron, Trevor Dunn, Ikue Mori, Marc Ribot, Jamie Saft og Kenny Wollesen.)
Les også festivalens pressemelding sist i saken. For vår del:
Den så vi ikke komme. Bokstavelig talt! Vi satt jo nettopp her i Fireflates lokaler og snakket om hvordan Zorn ville vært altfor dyr og krevende å sette opp for festivalen.
Vi så den ikke komme. Og så kom den.
Ting tyder på at det blir festival neste år. Men etter denne mannens herjinger er vi slett ikke sikre på året etter.
Det er en herrens nåde at festivalen har begynt å annonsere slikt ett år i forveien, for det gir oss i det minste en snøballs sjanse i romsdalsklimaet (ikke så verst, med andre ord) til å sette oss inn i mannens produksjon, iallefall i de siste årene. Straks vi er ute av sjokktilstanden skal vi begynne på det.
En god start er dette opptaket med Naked City fra 1992, og pressemeldingen som følge under. Til neste år: Lykke til!
Festivalens pressemelding:
John Zorn har gjennom førti år vært blant jazzens mest kreative og innflytelsesrike musikere. Den berømte saksofonisten og komponisten har ledet, påvirket og organisert en rekke oppsiktsvekkende ensembler med noen av musikkformens mest originale musikere. Nå er han Artist In Residence på Moldejazz 2020, jubileumsåret som markerer den 60. festivalen i kontinuerlig drift.
Zorn gjestet Moldejazz første gang i 1991 med bandet Naked City, og konserten for et til dels forbløffet publikum i Idrettens Hus bekreftet at han tok musikken til steder den ikke hadde vært før. De seinere åra har Zorn løpende bekreftet sin posisjon som en skapende kraft i vår tid, gjennom utallige konserter, stadig nyskapende ensembler, en rekke bemerkelsesverdige komposisjoner samt drift av plateselskap og kunstneriske scener.
Detaljene for Zorns residens på Moldejazz er under utarbeidelse. Sikkert er det imidlertid at han presenterer sitt gigantiske prosjekt «Bagatelles Marathon», der mellom tretti og femti musikere i ulike konstellasjoner gir frie tolkninger av Zorns komposisjoner. I disse ensemblene har vi tidligere funnet et arsenal av samtidsjazzens ledende personligheter, som Tyshawn Sorey, Craig Taborn, Dave Douglas, Kris Davis, Mary Halvorson, Marc Ribot, Julian Lage, Peter Evans og en rekke andre. Mange av dem blir også å høre i Molde. Moldejazz vurderer å la «Bagatelles Marathon» framføres gjennom en hel kveld – løpende uten pauser – fra ulike scener på kulturhuset Plassen.
I tillegg til Bagatelles vil John Zorn gi konserter med flere av sine egne bandkonstellasjoner. Han er også godt orientert om den norske musikkscenen, og det kan bli aktuelt at han kuraterer et opplegg med norske musikere og band.
Med John Zorn som Artist in Residence i 2020 befester Moldejazz sin posisjon blant Europas viktigste jazzfestivaler.
John Zorn – kort biografi
John Zorn ble født og vokste opp i New York City. Siden midt på 1970-tallet har han vært en sentral skikkelse i den eksperimentelle jazzscena i down town New York, sammen med folk som John Lurie, Christian Marclay, Marc Ribot, Airto Lindsay m.fl.. «The Big Gundown» fra 1985 markerte et slags gjennombrudd på albumfronten, der Zorn spilte moderne jazzarrangementer av Enrico Morricones spaghettiwestern-klassikere. Deretter samarbeidet han med bluesmusikeren Albert Collins, Airto Lindsay og Kronos Quartet for et film noir sound track kalt «Spillane». Videre gjorde han «News for Lulu» med bl.a. Bill Frisell, som fortsatt er et favorittalbum for mange hardcore jazzfans. I årene etterpå har det ikke vært noe opphold i Zorns vidtfavnende samarbeid med folk fra ulike sjangre, alt fra punk, metal, hardcore trash, surf, country m.m., i tillegg til eksperimentell jazz med innslag av tradisjonelle byggesteiner.
I 1995 etablerte Zorn plateselskapet Tzadik, og gikk i gang med en rekke bemerkelsesverdige prosjekter av seriøs karakter som etablerte ham som en av de mest produktive komponister på kloden. Komposisjonene varierer i uttrykk, fra moderne jazz til kammermusikk og tradisjonell jødisk musikk.