Vil kulturlivet overleve covid-19?

Svaret er selvsagt et rungende «JA»! Men her fins dumper i veien. Opptil flere kampesteiner, faktisk.

Saken ble beslyst i Festivalakademiet i går, og det er ingen overdrivelse å si at problemene tårner seg opp. De står nærmest i kø — og dette er det lurt å ha i bakhodet: Dette kommer ikke til å gå av seg sjøl.

Da Erna Solberg plasserte Norge i lock down 12. mars, var det ikke mange i norsk kulturliv som kunne ane hva dette ville bety — for hele kulturlivet. Nå har vi fasiten i hånd: Katastrofen er total. Teatervirksomheten ligger nede, kinoene er så godt som stengt, konsertvirksomheten — ikke minst festivalene — er 99 prosent borte.

Det er godt å være i Molde, der festivalledelsen på underlig vis har greid å holde dørene åpne!

Da krisa begynte å sige inn over oss, fikk vi en haug av internett-konserter. Veldig gøy, veldig innovativt — for noen også økonomisk veldig lønnsomt. Men sånn kan vi jo ikke holde på. Det er ikke økonomisk bærekraftig, for å si det forsiktig.

Innen kultursektoren er det kanskje forfatterne som har merka dette mest på kroppen. Det meldes om arrangører som har avlyst forfatter-intervjuer — for hvorfor skal de ha en samtale gående live, så lenge det samme intervjuet ligger gratis tilgjengelig på nettet?

I korttekst: For kulturlivet lyser alle alarmklokkene rødt. Eksempel, som Staffan William-Olsson forklarte i går. Han booker lørdagskonsertene på Herr Nilsen i Oslo. Der har de plass til 150. Under koronaen har de lov til å slippe inn 28. Økonomisk bærekraftig? Dumt spørsmål.

Er Abid Q. Raja noe å stole på utover høsten? Vi tillater oss å tvile — for når han ikke greier å løse opp denne floka: Fram til midten av juni, hadde kinoene lov til å måle distansen — én meters avstand — fra hode til hode. Så ble det plutselig bestemt at distansen skulle måles fra sete til sete. Så viste det seg at ett sete er 95 centimenter bredt. Resultat: For hvert sete som er kjøpt, må det være to ledige seter på hver side! 1 sete = 3 seter!

Raja kan begynne her, med stolsetene i kinosalen, hvis han vil overraske oss positivt. Deretter kan han gå løs på «Herr Nilsen»-problematikken. Våre forventninger er dessverre så som så.