Fredagens festivalAkademiet var avslutningen av Karin Krogs residentskap i årets the impossible festival, Moldejazz 2020. Karin Krog! Birds and flutes are singing, everybody’s free …

Da akademiets rektor Audun Vinger spurte om Karin Krog kanskje var lei av alle betegnelsene som «dronningen av norsk jazz», svarte Krog kjapt og tydelig, med et bredt smil om munnen og latter i stemmen: — Call me Dame.

Det ble en deilig times vandring i Karin Krogs fotspor gjennom norsk og internasjonal jazz og Moldejazzens historie. Vi skal ikke her gjenfortelle alle historiene. Men denne skribenten vil framheve tre interessante ting som framkom.

For det første opplevde vi her i Molde, for aller første gang, Karin Krog gjøre et rent Thelonious Monk-program. Dette er forøvrig også første gangen jeg har hørt et nesten rent Monk-program med vokale tekstforedrag og -tolkninger. Det har tatt 54 år fra det øyeblikket Karin Krog bestemte seg for en gang å gjøre en konsert med de kantete og diatoniske låtene til Thelonious Monk, til hun sto på scenen i Teatret Vårt på torsdag. Et minne som kan sitte lenge.

Hun fortalte at det var først rett etter jul at hun plukket opp tanken igjen, og hun og John Surman begynte å velge ut, sørge for tekster og arrangere denne musikken. Når hun da fikk spørsmålet fra festivalsjef Hans-Olav Solli om å være residerende artist under årets festival, 5. mai, for kun to og en halv måned siden, var et av hennes første forslag å gjøre dette som en del av programmet.

På norsk har vi jo uttrykket om «å hoppe etter Wirkola». På norsk er dette nesten synonymt med «å være dømt til å mislykkes». Det andre interessante delen av samtalen var hvordan Karin Krog i selskap med the Meantimes feat. John Surman, kunne velge å gjøre de to Billie Holiday-låtene Strange Fruit og God Bless the Child i Teatret Vårt for et par dager siden. De aller fleste vil vel si at dette er bortimot galimatias å forsøke. Men duo-versjonen av Strange Fruit med Karin Krog og Tom Olstad sitter fortsatt i ryggmargen. Krog fortalte at hun ville gjøre det som duo med Olstad ikke minst på grunn av hans erfaringer som teatermusiker. Og det sitter fortsatt; det var en teatralsk versjon! Og det er overhodet ikke negativt ment! Karin Krog hoppet etter Wirkola, og i motsetning til Dieter Neuendorff under ski-VM 1966 i Midtstubakken, hoppet hun til både 18 og 19 i stil.

Og så til slutt: I 1971 var Karin Krog musiker på Moldejazz-festivalen. Hun spilte i kinoen med blant annet Kjell Bækkelund og John Surman. På den tiden tok Karin Krog stemmmetimer hos en lærer på Musikkhøgskolen. Hun bygde fram til konserten i Molde opp et repertoir med sanger av Alban Berg! At det hadde vært framført Alban Berg i Molde kino, var for meg ny informasjon. Jada, det kan godt være at jeg burde ha sett det. Men det har jeg ikke. Men nå er det notert!

Besøkt 119 ganger
Previous post

Se, Hemulen danset igjen

Next post

Rønsen møter: Åge Hareide

Johan Hauknes

Johan Hauknes