Fra skihopp-sporten i Norge har vi uttrykket «å hoppe etter Wirkola»; den som hoppet etter Bjørn Wirkola under hans storhetstid i hoppbakkene i Europa var nærmest forhåndsdømt til å mislykkes.

Uttrykket spredte seg raskt til alle andre samfunns- og kulturområder, og ble et fast uttrykk, på linje med «liten tue velter stort lass».

Det er mange diskusjoner om hvor dette uttrykket kommer fra. Men her får du nå fasiten hvordan dette kulturelle memet ble skapt. Det skal dog sies at strengt tatt er ikke dette et mem. Et mem er noe mer fundamentalt, akkurat slik Richard Dawkins etablerte og definerte betegnelsen i boka The Selfish Gene i 1976, men se det, det er en helt annen historie.

Jeg bruker allikevel ordet her i den folkelige varianten som det i dag er vanlig å snakke om det i sosiale medier. Som et kortfattet billedlig eller språklig uttrykk, gjerne en metafor, som raskt sprer seg viralt i pandemiske proporsjoner i sosiale medier. Legg allikevel merke til den norske skrivemåten, det heter ‘et mɘ:m’ på norsk, det skal ikke uttales med engelsk uttale, ‘et mi:m’. Ordet ble dannet av Dawkins i analogi til ‘a gene‘  — ‘dʒi:n‘ — som jo på norsk er ‘et gɘ:n’. Derfor!

Men tilbake til uttrykket og hvem Wirkola hoppet fra. Alle som forsøker seg med å si at det var Bjørge Lillelien som skapte uttrykket «å hoppe etter Wirkola» i 1966, blir slått ned av en eller annen som mener seg å vite bedre. Utsagnet som gjerne blir hevdet med sterk stemme er at «… det er feil! Det var Torbjørn Yggeseth som skapte uttrykket!» Men dette er faktisk feil, og nå skal jeg fortelle deg hvorfor:

Det dreier seg ikke, slik mange altså synes å mene, om at Yggeseth brukte disse ordene første gang i 1965. Det er helt korrekt at Torbjørn Yggeseth under sendingen fra NM i Midstubakken, i normalbakkerennet i 1965, uttalte før Toralf Engan skulle hoppe at «… selv for Engan er det ikke moro å hoppe etter Wirkola.» Men det var sportsreporter Bjørge Lillelien som i 1966 skapte memet. Og det var ikke Toralf Engan han hoppet fra. Engan kom tross alt på  tredje plass i dette NM-et. Det skulle gå langt verre med ham som Wirkola hoppet fra.

Riktignok ytret altså Yggeseth i 1965 de samme ordene på NRK, men hans utsagn denne dagen under NM 1965 var ikke mer enn å fastslå en selvfølgelighet — «å hoppe etter en mester som allerede har ytt sitt aller beste, er selv for en av de beste vanskelig.» Ikke akkurat et grunnlag for å etablere et munnhell, et ordtak, et mem, som skulle leve langt utover situasjonen det ble uttalt i.

Det var først under ski-VM i Oslo, søndag 27. februar 1966, at situasjonen som skapte memet «å hoppe etter Wirkola» oppsto. Under ski-VM i storbakke  i Oslo denne dagen var det svært vanskelige værforhold. Før hopprennet i stor bakke denne avsluttende søndagen, var vinneren av rennet i normalbakken, Bjørn Wirkola, en av flere favoritter. Wirkola hadde vunnet normalbakkerennet foran en av de store favorittene, Dieter Neuendorf fra Øst-Tyskland. Nå var det den øst-tyske stilhopperen «alle» trodde ville vinne. I den store bakken skulle Neuendorf få sin revansje, og det på avslutningsdagen på et svært vellykket ski-VM.

Så, ved trekningen av startnummer, trakk Dieter Neuendorf startnummeret etter Wirkola. I sitt førstehopp i avslutningsrennet, i selveste Holmenkollen, hoppet Wirkola lengst av alle så langt, 84,5 meter. Mer enn det, han hadde et så stilsikkert hopp at han fikk to ganger 19, tre ganger 19,5 i stil. Men dette var allikevel fremdeles 4,5 meter bak Lars Grinis bakkerekord i bakken på 89 meter. Så det var mye å gå på, mulighetene var der. Dieter Neuendorf satte utfor på startnummeret etter. Nå skulle han revansjere tapet for Wirkola i normalbakken.

Men som vi vet, Neuendorf mislyktes totalt i sitt hopp i den første omgangen. Han endte vel ikke en gang blant de ti beste i rennet. Han viste da også sitt voldsomme sinne over eget hopp på sletta etterpå, både for publikum og for de som så rennet på TV. Akkurat da var det Bjørge Lillelien utbrøt på radiosendingen på NRK: «Slik går det når man hopper etter Wirkola!» Da var ordtakets mening, selve memet, etablert; «å hoppe etter Wirkola» var etter det synonymt med «å være dømt til å mislykkes totalt».

Bjørn Wirkola fortsatte å hoppe sikkert i andre omgang og vant som kjent rennet, foran japanske Takasi Fujisawa og svenske Kjell Sjöberg. Så nå vet du det!

Besøkt 73 ganger
Previous post

Rønsen møter: Åge Hareide

Next post

Kongle Trio vinner jazzINTRO i Molde

Johan Hauknes

Johan Hauknes