Knirk og knak med Ratkje og Westerhus

Maja S. K. Ratkje og Stian Westerhus var på et både underlig og vidunderlig besøk i Teatret Vårt torsdag kveld.

For et par år sida ble Maja Ratkje hyret inn til å tonesette Hamsuns Sult satt opp i ballets form på Operaen i Oslo. Til
denne forestillingen laget hun et gigantisk monster av et trø-orgel, med diverse påmonterte perkusjon- og strengeinstrumenter. Interesserte kan høre mer om dét i torsdagens festival-Akademiet (sic.).

Orgel-monsteret fikk vi dessverre ikke se i Teatret Vårt torsdag kveld — til dét var det nok alt for uportabelt. Til gjengjeld stemte Stian Westerhus i på akustisk gitar — for anledningen også på en firestrengs til bue-bruk — og sang. Og det var i hovedsak låter fra Sult vi fikk høre — så vidt Fireflates utskremte fikk med seg kun med unntak av Verona fra Westerhus’ glitrende Redundance (2020), i en vakker, sår og lengtende utgave.

Sult-låtene var i sine opprinnelige drakter tekstløse. Med vokal, men ikke på noe faktisk språk. Maja og Stian har siden stjålet ivrig fra diverse Shakespeare-verker, og det er jo i og for seg vel og bra, men den store gevinsten er i denne lytterens mening at faktiske ord bygger ekstra opp under samspillet mellom sangernes forholdsvis karakteristiske stemmer. Riktig flott var det. Men stjerna denne kvelden var allikevel salmesykkelen (ja du leste riktig)  til Maja Ratkje, der den hostet og harket, hveste og peste og knirket og knaket i vei. Skranglete er ikke et begrep jeg er vant til å bruke om denne sjangeren, men her er det absolutt på sin plass. Ikke på noen negativ måte, men det er ikke til å komme fra at pumpeorgelet er et instrument med mer karakter enn intonasjon.

Det er kanskje derfor det passet så perfekt i denne settingen. Noen ganger er litt sure toner, litt falske harmonier, litt uvante lyder
akkurat det som trengs for å løfte musikken opp til noe spesielt. Og det var spesielt; og definitivt ikke alle tilhørernes tekopp. Allikevel virket det som det i det store og det hele var det riktige publikum som var til stede. Jeg er i hvert fall takknemlig for opplevelsen.