En klassiker, Hedvig Mollestad

Snakk om gigantproduksjon! Og snakk om suksess! Maken til konsert må man antakeligvis til Molde for å finne!

Hedvig Mollestads verk ble bestilt i 2017, så det var virkelig på tide at det ble realisert.

11 musikere på scenen, et hav av mikrofoner + orkesterleder Mollestad. Trompet, fiolin, tenorsaksofon, fløyte, to vokalister, bass, synth/orgel, to trommeslagere/perkusjonister.

Dette ble en sammenlagtseier for hele ensemblet, men om jeg tvinges til å framheve enkeltmusikere: Ståle Storløkken; du veit at han fikler med sine tangenter, men lyden som kommer ut av hans virke er alltid like uforutsigbar. Torstein Lofthus; en sann magiker bak sitt trommesett.

Hadde komponisten sørga for sjøl å stå i sentrum mesteparten av tida? Nei. Hedvvig Mollestad spilte en overraskende beskjeden rolle. Ikke sånn å forstå at hun ikke var til stede, for det var hun – så godt som hele tida. Men vi fikk sjelden oppvisning i tungt gitarspill – som vi jo veit er en øvelse at hun behersker til fingerspissene.

To ord om antrekket til Hedvig, og dette skal på ingen måte oppfattes sexistisk. Hun er stilig, i lårkort kjole. Og hvordan det er mulig å henge en tung Gibson over skuldrene, med en halvmeter høye stilletthæler – det går over min fatteevne.

Men som hun spiller! Når hun virkelig trår til, i tett samspill med sin keyboardist, låter det Mahavishnu Orchestra! Og progrock!

Ensemblet går i retning Miles Davis’ “Bitches Brew”. Det er litt Motorpsycho, og de vâreste partiene minner om Charlie Chaplins “Smile”. Jeg hører faktisk King Crimsons Greg Lake som vokalist langt der i bakgrunnen.

Vokalen er dissonans. Nydelig. Sidsel Endresen.

Lyssetting/video er praktfullt anlagt.

“Maternity Beat” er tittelen på dette storverket. Jeg håper noen passa på å få tatt opp denne konserten – for så å få den ut på plate.

Terningkast hundre.