En deilig gin&tonic på Storyville

A Tonic for the Troops har tatt navnet sitt fra drikken britene tok mot malaria i tropiske kolonier. Konserten på Storyville hadde vel så helsebringende effekt.

Ellen Brekken kjenner vi mest som buldrende bass-motor i Hedvig Mollestad Trio, som stødig anker i Tord Gustavsen trio og fra flere fine folkemusikkprosjekter. Ja, til og med Dance With A Stranger har fått nyte godt av hennes elbass. Nå har hun tatt et nytt steg og satt sammen sitt eget akustiske jazzband. Det lener seg på tradisjoner, men utforsker nåtiden.

Det hele er orkestrert på en nesten filmatisk måte der bandet maler lydbilder, stødig ledet av Ellen. For å si det slik: Jeg forstod hver tone og hvert slag, noe jeg svært sjelden gjør. Det er en tydelighet og et distinkt budskap, selv om det innimellom er vart og malt med lange penselstrøk.

Det er mye klassisk i komposisjonene til A Tonic for the Troops. Gjerne en felles intro, et gjenkjennbart tema, som etter hvert går over i tradisjonelle soloparti, der musikerne får vist sine briljante evner. Jeg lar meg imponere over kvaliteten på denne gjengen, som hver for seg er noe av det ypperste på jazzscenen, men som sammen skaper en tight, homogen enhet.

Jeg må her få lov til å trekke fram Espen Berg på flygel. Det høres så lekende lett ut det han gjør, men for meg som var heldig å sitte litt bak og følge med ham på nært hold, så er det utrolig komplekst det han gjør. Av og til er vi med i et fransk impresjonistisk maleri, der heltonene flyr over alt og alle. I et annet øyeblikk kjører han en polyrytmisk orgie på klaveret der venstre og høyre hånd kjemper om oppmerksomheten. Espen Berg er en av de mest spennende pianistene i dag.

A Tonic for the Troops er en kvartett: Magnus Bakken på saksofoner, Espen Berg på piano, Magnus Sefaniassen Eide på trommer og Brekken på akustisk bass. Brekken står bak alle komposisjonene, og som tidligere nevnt er hun også bandleder.

Det må jo også nevnes at bandet kjører uniform. Det fikk meg til å tenke på coveret til The Beatles og deres Sgt. Pepper`s Lonely Hearts Club Band fra 1967, uten at de for øvrig har noe referanse til det i musikken sin.

Troppene leverte varene så det holdt.