På sin første tur alene gjennom Beiruts gater etter mange års krigføring, oppdaget Ibrahim Maalouf to ting. Han var heldig som var i live, og han oppdaget Led Zeppelin. Kankje en spesiell kombinasjon, men epokegjørende for denne trompetisten.

Konserten klokka 24.00 mandag kveld på Teatret Vårt ble for meg, rent subjektivt en utrolig opplevelse. Denne fransk-libanesiske musikeren fortalte gjennom instrumentet en historie, en bakgrunn og med referanser til inspirasjonskildene som jeg sjelden før har opplevd. Med fem album under vingene har Ibrahim Maalouf etter hvert blitt en etablert artist, men det å oppleve gleden av å få stå på scenen foran publikummet på Moldejazz 2014 var merkbar. Kanskje høres det litt rart ut å kombinere denne fortellende trompetstemmen med inspirasjonen fra tidlig metal og funk, men dette fungerte veldig godt. Med seg hadde han et orkester bestående av trommer,bass, rhodes og gitar, samt tre trompeter i blåserekka. Ikke noen trombone eller saksofon der i gården nei. Jeg lar meg jo imponere over kvaliteten på disse musikerne, som i mine ører leverer så til de grader. Det spennende er møtet mellom den modale jazzen, og den folkemusikalske bakgrunnen  er gjennomgående. Ibrahim framstår som en komplett trompetist, som veksler mellom det sarte, duvende uttrykket til ren blåserekketone. Skarp, teknisk og tydelig. Det samme gjelder resten av bandet, som fyller rommet med alt fra tunge gitarriff og stødige soloinnslag, til det teppeleggende grunnkompet som bringer ekstravagansen fram i Ibrahim Maalouf. Jeg er rett og slett imponert over helheten, ekteheten og trøkket på denne konserten og det viste også publikum ved å ikke slippe bandet av scenen før to ekstranummer var spilt.

Mandag natt med Ibrahim Maalouf satte standarden for hvordan resten av denne uka skal bli på Teatret Vårt. Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Besøkt 1 ganger
Previous post

Ytterst organisk og vakkert

Next post

Litt flaut med hallelujah?

Jan Inge Tangen

Jan Inge Tangen