Hva er det egentlig Monkey Plot planlegger? Var første steg i deres onde planer å sikre JazzIntro-seieren? Da går vi spennende tider i møte.

Christian Skår Winther (gitar) innleder åpningskonserten med historien om Monkey Plots tidligere forsøk. Via bakveier gikk det da frem at det simpelthen ikke gikk an å levere en time med skraping og gnikking til Jazzintro! Nå har et kompromiss blitt nådd: Monkey Plot har blitt bedre – sier de selv – og de har vunnet Jazzintro 2014.

Monkey Plot. foto: Kjetil Valstadsve

Monkey Plot. foto: Kjetil Valstadsve

Vi særinger har ikke tidenes jazz i år. Swedish Azz og Elephant 9 er fine greier, men i dag tidlig fant jeg ut at jeg kunne dunke litt på kleshengerne på hotellet og få en klang av plast, tre og metall. Heller to timer med dette enn fem minutter Timbuktu, tenkte jeg i mitt stille sinn. Derfor er det befriende at i alle fall Jazzintro-juryen vet å belønne Monkey Plots improviserte, stillferdige og til tider innadvendte uttrykk.

I tillegg til Winther består apeplanen av Magnus Skavhaug Nergaard på akustisk bass, og Jan Martin Gismervik på trommer. Alle har studert musikk og improvisasjon på Norges musikkhøgskole, og har i tillegg begått en serie utgivelser under raderen, i band som Mummu og Skrap. Best uttelling har Nergaard og Winther fått i bandet Ich Bin N!ntendo, hvor de også samarbeidet med Mats Gustafsson og endte opp med en plate.

Monkey Plots musikalske uttrykk er betydelig roligere enn f.eks. bråkebandet Ich Bin, og representerer musikernes seriøse og kontemplative side. Det hele er bygget rundt Winthers akustiske gitar, som ligger i et landskap som mange vil kalle americana, blues, bluegrass, osv., men som jeg tror jazzpolitiet vil forbinde med Derek Bailey, men kanskje mest americana-gudfaren, salig John Fahey. Det er ved første ørekast et spinkelt, men insisterende uttrykk, men dypere lytting blir rikelig belønnet. Nergaards bass ligger i samme løp, og matcher Winthers eskapader på dypere vann og frekvensspektrum. Gismerviks trommespill er mindre profilert, men holder det hele sammen på en fin måte. Storyville egner seg godt til slike band, og i går var det full match.

Bandet har vært ute i det fri en stund, og har spilt på f.eks. Blow Out og All Ears i Oslo. I løpet av den tiden har de definitivt funnet en form som fungerer og kler dem, og som evner å kommunisere noe til lytteren. Nøyaktig hva som kommuniseres er opp til hver enkelt lytter, men vit altså at det kan ligge en skummel plan bak.

Om noen gikk glipp av dette, kan de i alle fall se Monkey Plot spille i Oslo ifjor:

Besøkt 32 ganger
Previous post

- Improvisasjon? Uuttømmelig interessant

Next post

Summertime in Molde

Kjetil Valstadsve

Kjetil Valstadsve