Nytt fra Røa

Skap-moldenser i eksil, Johan ‘Hauken’ Hauknes, er borte fra årets jazz, men døyver smerten ved å sende oss rapporter fra sin egen samling av private opptak fra Molde.

Her sitter jeg, Hauken, med hatten på snei og skuer ut over de gjenværende enkene på Røa, mens jeg lengter etter å være i Molde. Heldigvis kan jeg trekke på meg min vakre Fedora og gå på oppdagelsesferd i min egen platesamling.

I dag peker min hatt meg tilbake til første uka i august 1980. Bluesens år var det for mange av oss!

Vår alles ungdomshelt John Lennon kommer til å bli skutt foran Dakota-bygningen i New York den åttende desember. Hollywood-skuespiller Ronald Reagan vil slå ut den sittende presidenten Jimmy Carter i det amerikanske presidentvalget om noen måneder. 27. mars kantret Alexander Kielland, 123 mennesker omkom. I fjor invaderte Sovjet Afghanistan.

Det er Otto Kikkans aller siste Molde-år. Bill Evans kommer til Molde! I siste liten. Han spiller i kinoen med trioen sin (Marc Johnson og Joe LaBarbera). Men han har kun fem uker igjen å leve.

Alta skal legges i rør, sier Makta, men med Melodi Grand Prix-vinneren «Sámiid Ædnan», har Altasaken fått sin kampsang. Joik har større kraft enn krutt! Feriestatsminister Andreas Cappelen ble møtt med slagord og bannere utenfor Molde kino da han kom for å åpne den tjuende Molde-festivalen på mandag: «La elva leve – legg Cappelen i rør»!

Er det noen sammenhenger? Jeg veit ikke, men det jeg veit er at Mingus døde i fjor! Charles Mingus død! Aldri mer vil Mingus komme til Molde. En av våre store forbilder er borte. En av heltene som har skapt vår personlige jazzhistorie er gått ur tiden.

I Mingus-historia ruver Europa-turneen i 1964 selvfølgelig høyest. Gamlingene presser oss hele tida: Var du der da Mingus spelte i Aulaen? Det var det som betydde noe. Var du der, den gangen, i år 0 e. MiA? Det var da den nye gospel-musikken ble født, musikken som Mingus sto for!

I dette år 16 e. MiA skriker jeg enda en gang, «NEI! Jeg var ikke der»! For guds skyld, jeg var ti år gammel og hadde overhodet ingen idé om hva jazz var. Selv om jeg kunne synge den tyske slageren «Seemann» på originalspråket uten å ane hva jeg sang.

Jeg har etterpå hørt hele Oslo-konserten av Mingus umpteen ganger – jeg vet eksakt når den fant sted, og jeg har hørt så godt som alle konsertene bandet gjorde i Europa dette året; jeg kan dem alle utenat! Men betyr det noe for de som faktisk var der, i Aulaen? Nei, overhodet ikke!

Det er da jeg sier, igjen og igjen, så høyt jeg bare kan – JEG var tilstede da Mingus spelte i Njårdhallen i 1970! Hvorfor er det ingen som snakker om det? En fantastisk todagers Jazz at the Philharmonic-konsert, med Mingus, sammen med blant andre Modern Jazz Quartet og Anita O’Day. Jeg var 16 år og kjøpte todagers billetter i dyre dommer for egne penger, … og jeg elska det! Alle minnene er fortsatt levende.

Men dette var way back in 1970. Den gangen ingen visste hva en telefaks er. Siden det har jeg debutert i Molde. Jeg veit hvor Alexandra er! Jeg har vandra fra Jazzcampen inn til byen. Nå dreier det seg om 1980. Ti år etter debuten: Mingus er død! Men Don Pullen og George Adams lever. Målet er kinoen. Hvorfor?

Det er bare fem år siden vi fikk bakoversveis med «Carnegie Hall», «Changes One» og «Changes Two». Utav bandet bak disse platene, fødes det en ny kvartett, en kvartett som bærer fruktene videre fra Mingus-bandene. Her kommer en kvartett med saksofonisten George Adams og pianisten Don Pullen som feier over alt og alle! Sammen disse bassisten Cameron Brown og ikke minst av Mingus’ mangeårige samspiller, trommisen Dannie Richmond – mannen med blikket.

Mange tror de skal høre en Mingus-tribute – av noen av de som hadde stått sentrale i hans musikalske univers. Det får de ikke, men de blir ikke skuffet. Noen tror de kjener Don Pullen, tror de vil høre frijazz. Heller ikke de blir skuffet. Dette er et band som kommer til å få en stor plass i framtidas jazzhistorie, merk dere navnet like godt først som sist: George Adams/Don Pullen Quartet.

Dette er lyden av framtidas funk! Riktignok har de tre fra Mingus-bandet i mellomtida spilt som kvartett – det er fire-fem år siden de ga ut fire plater som kvartett på det bitte lille italienske selskapet Horo med David Williams på bass.

Det skal vise seg at de ikke bare kommer på slutten av en lang Europa-turné, hvor de hadde worked The Full European Circuit – de kommer til Molde rett fra plateopptak i Nederland. Plata «Earth Beams» kommer på labelen Timeless til høsten. Sammen med de italienske platene «All that Funk» og «More Funk», tatt opp live i Milano sist november, er det et godt dokumentert band som står på scenen.

Slagerne kommer på rekke og rad: «Dee Arr», «Big Alice», «Newcomer» (fra «Mingus Moves»), «Don’t lose control», en blues med herlig sang av Adams i duett med Don Pullen. Cameron Brown på bass – kan det bli bedre? Soloen hans på «Don’t lose control» synger fortsatt i huet mitt.

NRK-opptaket bør reproduseres fortere enn du kan si «This was some FUNKY shit» og skrives ut på gratis resept til alle nordmenn. Neste år – om de greier å redde klubben – kommer kvartetten til Club 7 i Oslo. Du vet ditt eget beste!

Besøkt 8 ganger
Previous post

Dagens frivillig: onsdag

Next post

Grammy-vinnende jazz med funky grunn-groove

Johan Hauknes

Johan Hauknes