For tredje året på rad ble det arrangert Gulljazz i et samarbeid mellom Moldejazz og regionens ulike omsorgs- og dagsentre. Og i år, som i fjor, var det Glomstua som hadde fått æren av å være vertskap for arrangementet der sykehjemsbeboere, dagpasienter og pårørende gis anledning til å hygge seg med jazz i ymse avskygninger.

Stabelavløpning var klokka tolv med Jazzlogen og sveisne dansere, så fulgte tale av ordfører Torgeir Dahl før fylkeskultursjef i Møre og Romsdal Heidi-Iren Wedlog Olsen foresto den offisielle åpningen. Og i samfulle seks timer går det nærmest takt i takt med musikalske bidrag fra Ytre Suløens Jass-Ensemble, Birgits Husband, Soul Rebel og Arthur Bleiken og hans Jazzbeskjed – det hele trygt og muntert loset av konferansier Jarle Sanden, direktør på Romsdalsmuseet.

Nettopp Birgits Husband har en spesiell rolle, da bandets leder Birgit Skogen, er festivalsjef og ja, selveste Mor Gulljazz. Det var på hennes initiativ det hele kom i gang, og Birgit forteller til Fireflate at arrangementet her i Molde nå er en slags pilot, der meningen på sikt er å lage en “manual” som andre byer og regioner som huser en jazzfestival kan bruke for å få til noe lignende for sine eldre.

– Neste år er målet å utvide konseptet med tre nye byer – Bergen, Trondheim og Kongsberg. I dag er det, foruten Molde, Gulljazz både i Oslo og Stavanger. De eldre fortjener også et høyverdig kulturtilbud, på linje med barn, unge og voksne, sier Birgit, og understeker at godt tilpasset musikk for eldre menensker åpner dører og finner veien hjem til de fleste.

Da Fireflate avla Glomstua et besøk ved firetida var det Ytre Suløens Jass-Ensemble med solist Tricia Boutté som underholdt med swingende jazz rotfestet i en svunnen tid – nærmere tidfestet til første halvdel av 1900-tallet. Og det er tydelig at mange er fortrolig med denne sjangeren, Teltet var fylt til siste plass og mange blide ansikter og klappende hender var å skue. Noen fant sågar veien til “dansegulvet” foran scenen, og det er ingen tvil om at arrangementet ble svært godt mottatt blant de mange som av ulike grunner ikke selv kan delta i det ordinære festivallivet nede i byen.

Harriet Vågen Nerland, som jobber som oversykepleier i hjemmetjenesten, tok seg innimellom slagene tid til en prat med Fireflate, og forteller at erfaringene fra i fjor er fantastiske, og hun legger ikke skjul på hvor stolte de er over at Glomstua ble valgt som arena også for årets Gulljazz.

– Moldemodellen, slik arrangementet fremstår i dag er veldig bra, og vi har gledet oss helt siden i fjor, forteller Harriet. – Vi må ha et stort korps av gode hjelpere for å få til dette. Ingenting dekkes over kommunebudsjettet, artistene som spiller her honoreres etter ordinære satser og vi er helt avhengig av innsatsen til de frivillige, hva enten det er pårørende, eller organisasjoner som Odd Fellow og Lions.

Fylkeskommunen og enkelte private organisasjoner bidrar med penger, Moldejazz står for det tekniske, mens det er Kavli-fondet som både regionalt og nasjonalt drar det tyngste lasset økonomisk sett.

Previous post

Når stormfrontene møtes

Next post

Kris Davis

Christen Hvam

Christen Hvam