Gregory Porter blir beskrevet som jazzvokalens stjerneskudd. Den 41 år unge sangeren gjorde  scena på Romsdalsmuseet om til sin egen jazzklubb, varmere og hyggeligere en været skulle tilsi.

Gregory Porter fikk sin karrière innen amerikansk fotball ødelagt av en skade, men har etter hvert befestet seg i jazzverdenen som en vital sanger og entertainer. Hans inderlighet til kjernen i den amerikanske soul og gospeltradisjonen synes godt i det han gjør. Den er tradisjonell, men samtidig besnærende vakker. Kvintetten som inntok Romsdalsmuseet var tydelig og samspilte. Det var lekende og lett, fylt med publikumsfrieri. Pianist Chip Crawford dro hele to ganger fram fraser fra Norwegian Wood, til glede for de mange ute på sletta.

Jeg skulle vel egentlig ønsket at jeg fikk se Gregory Porter i en litt annen setting. Hans fortellerteknikk fortjener et lyttende publikum, noe som er vanskelig med flere tusen samlet på en plass. Med dette sagt, klarte de absolutt oppgaven med å engasjere oss, på tross av sjanger og spillested. Bandet fikk også mer eller mindre fritt spillerom, og grep sjansene de fikk. Saksofonist Yoshuke Satoh briljerte rytmisk og tonalt, med et til tider ekstremt overtonespill. I neste øyeblikk trakterte han tverrfløyta, sart og sårt. Alt i alt var dette en strålende konsert.

Et lite tips til slutt. Har du ikke hørt noe av Gregory Porter, så anbefaler jeg debutplata hans Water fra 2011, en hyllest til hjemstedet, bydelen Harlem. Med hans vokale overskudd er dette ren nytelse.

 

 

 

Besøkt 12 ganger
Previous post

Can you dig it?

Next post

Bad plus Joshua

Jan Inge Tangen

Jan Inge Tangen