Møster! rullet inn i Teateret Vårt torsdag, og malte et velvillig rosebypublikum til fint pulver.

Om jazzen ikke bare er som havet, men som en galakse, har Kjetil Møsters Møster!-prosjekt plassert seg trygt i den mørkere kroken av spiralarmen for prog og psykedelia. Ensembelet er Kenneth Kapstad på trommer, Hans (Snah) Magnus Ryan på gitar, begge fra Motorpsycho, og ikke minst Nikolai Eilertsen på bass. Stilmessig ligger de et sted mellom Elephant9 og Reflections in Cosmo, som begge har gjestet Teateret Vårt i senere år. Møster! er altså et naturlig steg videre på denne greina av Moldejazz-profilen.

Foto: Kjetil Valstadsve

Foto: Kjetil Valstadsve

Platetitler som Inner Earth og sanger som Magma Movement bringer tankene hen til et annet prosjekt som Kapstad og Snah har vært borti, nemlig The Death Defying Unicorn. Kjetil Møster kjører selv det meste av showet, men bruker også Snah i perioder. Dette kunne de kanskje gjort mer av. Der Møsters malmtunge messingrøst graver publikum ned i jorda på den ene siden, tilfører Snahs gitar litt luft og et mer kosmisk preg på den andre. Noen flere rolige partier ville gitt fremføringen mer dynamikk – og ikke minst flere pusterom for publikum. På plate er det relativt sang-strukturert og gjenkjennelig – live blir det til et massivt liveshow med kraftsenteret Kapstad/Eilertsen i sentrum.

Faren med oppsettet er at kjernen blir så intens og massiv at det blir til et svart hull som omliggende materie, ikke minst lyd, blir sugd inn i. Og når det kommer ut på andre siden kan det føles litt som å høre Elephant9.

Møster! bruker ikke utropstegnet fra jazzhistorien, det som dekorerer alt fra klassiske platetitler til Fire! Orchestra – det er mer beslektet med utropstegnet som følger et “varsko her” når en sprengladning skal detoneres.

Det er noe dypt norsk med denne stilen, føler jeg. Hvor den kommer fra er jeg litt usikker på, men det har kanskje opphav i de samme kulturelle trekkene som får folk til å kle seg i nagler og liksminke – uten at jeg skal mistenke noen for å ville brenne kirker med det første.

Det er mørkt og massivt, med et helvetes trøkk på seismologisk skala. Kudos til Moldejazz for å holde oss oppdatert på denne spiralarmen.

Besøkt 9 ganger
Previous post

Dagens frivillige

Next post

Elledillsk krokofantastisk

Kjetil Valstadsve

Kjetil Valstadsve