Dagbladets rolle i Moldejazz

Nå går det trill rundt for Dagbladet. Dagens kultursak: Tor Hammerøs dobbeltrolle i Molde. Er det mulig å finne et snøfugg i Antarktis?

Tor Hammerø er jazzentusiast, med lang erfaring som sportskommentator i TV 2 og som jazzanmelder i musikkavisa Puls. Som moldenser har han i en årrekke vært en populær og alltid like godt forberedt konferansier under Moldejazz.

Dagbladet gjør et stort nummer av at Hammerø var konferansier under mandagens konsert med Lizz Wright, for deretter å sette seg rett ned for å anmelde konserten i Romsdals Budstikke. Uheldig rolleblanding? Selvfølgelig; alle som vil skjønne, skjønner det.

Men – det gjelder å vite hvilken type miljø man omtaler. Jazzmiljøet er ikke lite; det er bitte bitte bitte lite. Et bilde: Kan man finne en jury som vurderer norsk kortfilm, uten å inkludere noen som i praksis steller med kortfilm? Neppe. Sånn er det også i jazzen.

Men det store paradokset i saken er jo at dette innlegget er det første Dagbladet publiserer fra årets Moldejazz. Dagbladet er sponsor for Moldejazz uten å skrive ei linje om festivalen! Men følgende står altså å lese på programmets bakside: “Dagbladet har rapportert fra Moldejazz siden starten i 1961. Det er i Dagbladet du finner de beste reportasjene.”

Paradokset er behørig omtalt både i gårsdagens leder her i Fireflate, og i en kommentar av vår faste spaltist, Dagfinn Nordbø. Det begredelige faktum lyder som følger: Det eneste som interesserer hovedsponsor Dagbladet under Moldejazz, er småting som ikke handler om musikk. Hva med, for eksempel, å la en journalist følge årets Artist in Residence, Ola Kvernberg – hele uka gjennom? Sju konserter! Det kunne blitt litt av en sak for Magasinet, det!

Men, nei. I Dagbladet er man mer interessert i Tor Hammerø enn i Chick Corea, Pat Metheny, Ola Kvernberg, Lizz Wright og Joshua Redman. Den som ønsker å forklare dette, har fri plass her i Fireflate.