… går via Oregon! Vi bare må innom året 1975.

På Blindern rådde det «Fei dem ut!»-feber i studentpolitikkens høyreside – Raud Fronten skulle ut av DNS. Selv var jeg Grønt Graser og satt på sida. Vi holdt oss unna DNS og konsentrerte oss om å styre Studenttinget og drive studentpolitikk. Med frykt tenker jeg på at jeg den høsten egenhendig salderte Studentsamskipnaden i Oslos millionbudsjett for 1976 med ett mål for øye – å holde semesteravgifta på 85 kr!

Året før var det furore i Molde – etter at Andreas Hompland i Dagbladet hadde kritisert klassedelingen i Molde mellom «eliten» på Alexandra og «proletariatet» på jazz-campen. Og norske jazzmusikere gjorde opprør mot forskjellsbehandlingen overfor de amerikanske stjernene.

Men festivalstyret i Molde sto fast: Man ville ikke la seg styre fra Østlandsområdet! Og så: I år hadde nynazisten Erik Blücher lovt å komme til jazzcampen! Men politimesteren foreslo at Blücher la campingferien sin til Sunnmøre og geleidet ham stille og rolig med politieskorte over fjorden.

Men musikken var sterkest, nok en gang. Lucullus var etablert som et sted for ny norsk jazz. Arild Andersens kvartett, Garbarek/Stenson-kvartetten, Terje Rypdals Odyssey. For siste gang var Vardestua i bruk.

Det ble to konserter i kinoen med den store McCoy Tyner. Jeg hadde nylig kjøpt live-plata «Enlightenment» og var totalt solgt. Rett før Moldefestivalen kom «Atlantis» – og det var musikken herfra vi fikk. Riktignok uten trommefenomenet Alphonse Mouzon. Nyt vel 30 minutters utdrag fra konserten.

McCoy Tyner Quintet

McCoy Tyner, p
Joony Booth, b
Azar Lawrence, ts, ss

Guilherme Franco, perk

Eccleston Wendel Wainwright, tr

  1. My one and only Love
  2. Atlantis
  3. Intervju med McCoy Tyner av Terje Mosnes

Besøkt 87 ganger
Previous post

Fredagsbohemen: Endelig helg

Next post

HM3: Det elektriske alibi

Johan Hauknes

Johan Hauknes