Denne dama bør gå inn i historien som en av de ubestridte musikkunstnerne etter denne timens soniske bølger.

Ved de første tonenes inntog satt jeg ikke med særlig inngående kjennskap til AURORA, annet enn det som har blitt spilt på mainstream radio, altså ikke særlig mye. Nå er jeg tvert i mot helt frelst!

Foto: Silje Sandøy

Dette er så gjennomført og virtuost at jeg har lyst til å grine, le, danse og svaie i henrivelse. Det er en fryd å bevitne. Jeg føler meg i enerom sammen med Aurora og de 3500 publikummerne . Jeg kvier meg for å bruke uttrykket naturbarn, men jeg sliter også med å få det ut av hodet.

Foto: Silje Sandøy

Faktene, bevegelsesspråket, antrekket, stemmebegavelsen, og det faktum at hun har alle følelsene utenpå huden er virkelig vanskelig å komme unna, Tross låtenes noen ganger svært tunge, elektroniske produksjon og massive arrangement.

Foto: Silje Sandøy

Også når hun kommuniserer verbalt med publikum demonstrerer hun en jordnærhet og evne til kontakt som er av de sjeldne. Det hele flyter så sømløst og vakkert.

Foto: Silje Sandøy

Den vokale fremtoningen har klare referanser til Kate Bush’ klokkeklare hodeklangsregister, og himmelske melodilinjer og Sinead O’Connors glottis, dog enda hyppigere sådan. De intrikate oooende pre-chorusene er av en annen verden.

Ja, AURORAs musikk er av sublim karakter. Så sublim at sågar ikke-humanoide organismer tiltrekkes av den. Som hun selv sa «ser dåkker kor godt måsene liker musikken». Det er helt tydelig at både tonen og publikum er i hennes makt.

 

 

 

Previous post

Herbie Hancock på funk-tomgang

Next post

På tur over grønne landskap med Bogue Chitto

Karoline Albrigtsen

Karoline Albrigtsen