Hva passer mer etter en solstrålende festivaldag enn Bouge Chitto? Faktisk ingen ting. Egentlig burde festivaldagen være over.

Dette var rett og slett perfekt.

Trommer, bass og gitar – traktert av ingen ringere enn Marius – som undertegnede har opplevd i forskjellige konstellasjoner de siste årene.

Foto: Ruben Olsen Lærk

For ordens skyld så tar vi med at Are spiller trommer og Mattis bass – eller baazz som vi sier i på Moldejazz.

Så hva gjør Bouge Chitto etter vår mening så bra?

Jo – om du får levende bilder på netthinnen når du hører musikk vil dette bandet ta deg på en heidundrandes tur både med diligencen over prærien – og surfing med SUP brett nedover Sjoa.

Foto: Ruben Olsen Lærk

Musikken har også blitt beskrevet som et yrende og fargerikt folkeliv visse steder i verden – det er vi absolutt helt uenig i.

Vi ga litt f der nede i parken denne kvelden, og stod med lukkede øyne og bare nøt en konsert som startet sterkt på hesteryggen på Island og så plutselig var vi i indre Mongolia – fortsatt på hesteryggen før vi bytte over til jak-okse.

Foto: Ruben Olsen Lærk

Etter en stund på okseryggen ble vi forflyttet til en grønn skog – intet mindre enn en bøkeskog nede i Danmark.

En annen assosiasjon vi fikk var å sitte på Orientekspressen mellom Paris og Istanbul – hvor sangene var det skiftende landskapet fra grønne skoger i Frankrike og over til bugnende vinranker i Italia.

Foto: Ruben Olsen Lærk

 

Marius, Mattis og Are er garvede musikere. Settene sitter 100%, og selv ikke når det koker som best, så mister de så ikke mye som en 16. dels note.

Dersom du gikk glipp av denne konserten får du dessverre ikke muligheten flere ganger på Moldejazz.

Foto: Ruben Olsen Lærk

Foto: Ruben Olsen Lærk

Foto: Ruben Olsen Lærk

Besøkt 1 ganger
Previous post

AURORA: hører du det magiske lyset?

Next post

Alt er tilgitt, Pat Metheny!

Ruben Olsen Lærk

Ruben Olsen Lærk