I bowler og bomberjakker leverte bandet ROHEY en verdig konsert på onsdagens klubbaften!

Rohey Taalah leker aktivt med klangfarger. Hun skifter med høy frekvens mellom nyanser i paletter som er forenlig med de av Macy Gray, Erykah Badu, Sarah Vaughan og Georgia Anne Muldrow, for å nevne noen. Hun utøver en ekspressiv formidling, og har et levende ansiktspråk.

Henrik Lødøen leverer luftige grooves som er solide og utfyller, og Kristian B. Jacobsen tryller funky bassriff med en ubesudlet time. Det hele er tight like a tiger, og under Ivan Blomqvists ubestridte myndighet.

Foto: Ruben Olsen Lærk

Hans glisserende toner, et resultat av ellevill og kyndig synth-programmering, utgjør et arsenal av ulike pads og leads. Alt i fra åpne, men spenningsfylte partier til broken beat som plutselig blir avløst av progga eksplosjoner. Undertegnede syntes sågar å høre en liten skvett av kubjelle-lyden i Whitney Houstons “I Wanna Dance With Somebody”.

Foto: Ruben Olsen Lærk

Her kan man holde på i det uendelige med å snekre sammen de mest juicy og innovative sjangerbegrepene. Kall det trippy shoegaze bit pop soul — eller bare la være.

Musikken lever i et til tider svært drømmeaktig landskap, eller lydskap om du vil, og veksler stadig vekk mellom fragmentariske og diametralt ulike seksjoner, men alltid med uklanderlig presisjon.

Foto: Ruben Olsen Lærk

Summa summarum beløpte dette seg til en veldig fin konsert, med ekstremt dyktige musikere, men jeg sitter fortsatt igjen og savner et lite je ne sais quoi. Ikke desto mindre mener jeg at dette er et band verdt å følge med på, for som Ollivander sa “We can expect great things from you”.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Alle bilder i fotogalleri: Ruben Olsen Lærk

Besøkt 55 ganger
Previous post

Elvis og country for Sylvi Listhaug!

Next post

Revolt V!

Karoline Albrigtsen

Karoline Albrigtsen