En lokal rock-revolusjon er på gang. Revolt V!

De kommer på scenen i Alexandraparken med et riff som rett og slett er rappa fra Radioheads klassiker «Paranoid Android». Men det er lov. I popmusikken er det å stjele gode ideer å anse som kunst.

Jeg sier til fotografen at «medlemmene i dette bandet ganske sikkert har Nirvana- og U2-katalogen i hus, hele gjengen». Så går det ikke mer enn et par minutter, gitt — før vokalisten spør om publikum (mye folk) har hørt om U2, Guns n’ Roses eller Karpe Diem?

Jeg vil si at de ligger nærmest U2 og Foo Fighters. Solo-gitaristen har nærmest tatt klipp-og-lim på soundet til The Edge i U2.

To gitarer, bass, trommer og vokal. Klassisk rockeband. Akkurat som Rolling Stones. Solid koring og fine låttitler, som «Anyway» og «Neverwhere». De som kjenner sin rock-historie, vil også nikke gjenkjennende til «Flowers» og «Instant». «Dead Flowers» og «Instant Karma», ikke sant?

Revolt V frontes av en vokalist som er like slank, og like energisk, som David Bowie og Mick Jagger.

Dette kan gå “hur långt som helst”, som de sier på andre sida av kjølen. Neste stopp: Øyafestivalen?

Previous post

ROHEY: vidsynth og skarpskodd

Next post

Monk og en kopp te

Arild Rønsen

Arild Rønsen