Hva bør man kunne, for å kunne kalle seg nordmann?

Hvor stor andel av barn i Norge bor sammen med foreldrene sine? Svar utbedes!

Etter min oppfatning er det helt greit at det stilles visse krav til å bli norsk statsborger. Kommer du fra Pakistan eller Syria, som flyktning eller asylsøker, er det greit å ha en slags oversikt over landet du akter å bosette seg i. Kultur og historie og dagligliv, i det hele tatt – livet i Norge.

Men hvem er det som sitter og finner opp spørsmål av denne typen?

– Hvilket år fikk samene sitt eget sameting?

– Omtrent hvor mye av Norges areal er dyrket mark?

– Omtrent hvor mange prosent av voksne i Norge har høyere utdanning?

– Hvor stor andel av barn i Norge bor sammen med foreldrene sine?

Når jeg får spørsmål om hva som er verdt å vite, pleier jeg å svare “så mye som mulig”. Det forhindrer ikke, slik jeg ser det, at noen typer kunnskap er viktigere enn andre. Jeg aner ikke hvem som deltar i Paradise Hotel, men liker å vite hvem som spilte hovedrolle i “Taxidriver”. Jeg syns det bør tilhøre allmennkunnskapen å vite at andre verdenskrig utspant seg (i hovedsak) mellom 1940 og 1945. Likeledes at det er greit å vite at Trondheim ligger nord for Bergen.

Men å svare på spørsmålene jeg har sitert ovenfor er … Vel, jeg har ikke peiling! Og hvorfor skulle jeg gå rundt å vite hvor stor andel av norske barn som bor sammen med sine foreldre? Svar utbedes! Da vil jeg heller vite i hvilket år medlemmene i The Monroes forlot oss! Selv om ikke det heller burde være avgjørende for norsk statsborgerskap!

Det snakkes ofte om skrivebordspolitikere. Altså byråkrater som mener å ha løsning på en virkelighet som ikke er virkelighet. Les: Kommune- og regionreform.

Men dette er om mulig enda verre. Hvem er det som driver med disse tinga i arbeidstida? Som godt betalte byråkrater? Og hvem har instruert dem om å drive med dette, i arbeidstida?

Dette tenker jeg på, når jeg nå befinner meg på Molde International Jazz Festival.