Kan du fortelle litt om bakgrunnen din?

Siril forteller om en allsidig musikalsk oppvekst på vei til å bli vokalist.

– Først, så er jeg jo vokst opp i Langevågen, i Sula kommune, i en familie der foreldrene spiller i band – de møttes i band faktisk! – og det har vært masse musikk i heimen. Jeg begynte med piano på kulturskolen, og deretter tverrfløyte i Langevåg skolekorps, og det drev jeg med til jeg begynte på videregående, og da fant jeg ut at jeg skulle begynne med sang. Da prøvespilte jeg på sang på opptaksprøve til musikklinja, og før det hadde jeg ikke sunget høyt for noen.

Siril Malmedal Hauge, Lillebror. Foto: Ruben Olsen Lærk

Hva var det som gjorde at du valgte det?

– Det var vel det at jeg kunne synge, og så hadde jeg liksom ikke … Jeg hadde lyst til å finne et annet instrument enn fløyte og piano.

Flere ben å stå på, eller?

– Eller en annen måte å uttrykke seg på?

Følte du at du var begrenset på noen måte?

– Det var bare et eller annet appellerende med sangen, da.

Tenkepause.

– Jeg hørte på mange vokalister, og … Jeg er egentlig litt usikker, men det var et eller annet med måten å uttrykke seg på i hvert fall.

Er det fordi det ble kortere vei til å uttrykke seg?

– Ja, kanskje det. Og litt annen type musikk. Da jeg tok pianotimer var det klassiske pianostykker, og med fløyte mer korps- og samspillgreier, mens med sang var det mer i band, og da gikk jeg veldig fort over i jazz. Lage jazzband og sånn, fordi jeg hadde lyst til å drive med det.

Savnet du mer samspill?

– Ja … Litt den bandgreia, det å lage låter, og da var det lettere for meg å bruke sang.

Hva slags typer samarbeid har denne musikalske reisen, om man kan si det så flåsete, ledet fram til … eller kanskje heller ledet gjennom?

– Det har vel vært masse det å … møte andre folk. For eksempel fra skolekorps til band på videregående, og videre på folkehøyskolen (Sund folkehøyskole, red. anm.) og jazzlinja i Trondheim. Så er det liksom leken, da … det å møte folk som kommer med sine forskjellige stemmer og det som oppstår der. Det tror jeg at jeg kjente på allerede i korpset, at dette er gøy. På tverrfløyte spilte jeg som oftest førstestemme. Men så syntes jeg det var når jeg spilte andrestemmen, at jeg nesten fikk lov av dirigenten å improvisere litt. Så jeg og venninna mi krangla begge litt om å få spille andrestemmen, haha!

Siril Malmedal Hauge Foto: Andreas Jørgensen

Tiltrakk det deg å kunne si noe mer om musikken enn det som allerede var der?

– Det er en sånn slags leking og frihet i det å kunne improvisere. Å ta ulike valg hver gang, det er jeg veldig glad i. Også når jeg synger nå, er det jo ofte at det er satt faste rammer. Men innenfor der, er det ulike valg hele tiden. Det gjør jeg i alle prosjektene mine. Det syns jeg er veldig spennende.

Kan du fortelle hvordan du jobber med improvisasjon?

– Litt forskjellige måter, egentlig. Jeg jobber en del med ren gehørteori; intervaller, progresjoner, å synge basstoner, å synge tre- og firklangene oppover, guidetoner.

Så du har brukt mye jazzteori?

– Ja, mye jazzteori og reine øvelser, også å plukke ting. Jeg har hørt masse på både instrumental- og vokaljazz, og plukket masse kor. Jeg husker første gangen jeg fikk i oppgave å plukke et kor. Cannonball Adderleys kor på «Old Country» hadde litt metningstoner og sånn. Jeg lærte den utenat, og da tenkte jeg litt sånn “Åja … men det har jeg da gjort før!” – med annen musikk, fra gamle kassetter og filmer. Det har jeg gjort helt siden jeg var liten.

Bruker du alle disse jazzteoretiske verktøyene aktivt når du improviserer?

– Ikke bevisst i situasjonen, da går det mer i å uttrykke det som som kommer der og da, i nuet.

Ligger det langt framme i pannelappen, lett tilgjengelig for deg? Måten du har øvd på har gjort det du har lett tilgjengelig for deg, sammenlignet med vokalister som går rent intuitivt til verks?

Lillebror. Foto: Ruben Olsen Lærk

– Ja, det kan jo hende, det. I og med at jeg spiller både fløyte og piano, så er det av og til lettere for meg hvis jeg får ei blekke der jeg kan visualisere pianoet, i og med at det ikke er tangenter på stemmen. Det å ha jobbet ganske masse med gehørbiten, gjør at det går an å være mer delaktig i et band og si “nei, spill kvinten der”. Godt å ha de teoretiske hjelpemidlene for hånd. Akkurat når jeg står og synger er det ikke noe jeg tenker på først og fremst, men det har i hvert fall vært nyttig for meg i noen situasjoner.

Hvordan opplever du det at du er teoretisk sterk som improvisatør har gitt seg utslag i band-situasjoner?

– Det er vel kanskje mest i arring eller diskusjon om hvordan musikken skal være, for det er jo et språk som ofte folk forstår. Man får litt flere knagger å henge ting på, og det kan hjelpe å lære ting fort hvis man har begrensa øvingstid. Jeg har vært med på opplegg som har innebåret to dager øving og så rett i studio, og man får kanskje masse blekker og noter og sånn, og så skal man liksom suge mest mulig ut av det. Hvis det er tilfellet, merker jeg at jeg får flere og flere knagger å henge ting på. Så det går fortere, akkurat som med å plukke soloer. Det er liksom et språk.

Kan du si noe om hva som inspirerer deg når du skriver? Musikalsk og vokalt?

– Når jeg skriver egen musikk har jeg ofte gått ut i fra å la stemmen min få lov til å finne veier. For jeg kjenner stemmen min så godt; hvordan den høres ut i forskjellige register; alle knekker og snirkler, kriker og kroker. Av og til syns jeg det er deilig å skrive musikk litt sånn i flyten av stemmen. Jeg spiller ofte et aller annet, piano eller mandolin, noe komp til. En idé jeg tar opp, og så går jeg ut i fra det. Nå i det siste har det vært sånn at stemmen har bestemt. Men så er det litt forskjellig hva jeg skriver. Noe er jo basert på andre ting også, en tekst eller en besetning. Det kan være masse andre ting som inspirerer til å begynne å skrive ei låt. Jeg tar veldig ofte opp ting på telefonen min når jeg får idéer. Jeg kan være på konsert, å tenke “det her var en kul groove”.

Et slags musikalsk feltarbeid?

– Geriljakomponist? Haha.

Hva med vokale inspirasjonskilder?

– Jeg prøver fortsatt å finne ut litt hva stemmen min kan gjøre. Det er jo helt annerledes nå enn bare for tre eller fem år siden. Og så har jeg hørt på forskjellige artister til forskjellige tider, og dermed plukka litt her og der. Jeg har hørt veldig mye på instrumentalmusikk og vært glad i scat-musikk. Chet Baker har jeg hørt masse på. Jeg har vært veldig glad i den måten å bruke stemmen på, som et instrument. Type swing-jazzsangere. Det var den greia jeg kicka på først.

Chet Baker?

– Og Sarah Vaughan og Nancy Wilson, spesielt den plata med Cannonball Adderley. Noen sånne. Og så har jeg vært veldig glad i ornamentikk-aktige, småting som skjer. Hørt masse på Joni Mitchell, for eksempel. Jeg er kjempeinspirert av henne fordi hun har med seg en del jazz- og folk-elementer, klang og ornamentikk. Så jeg har hatt en eviglang periode hvor jeg har hørt på henne. Andre typer musikk … for eksempel Mia Marlen i går, den måten å synge på er jo helt fantastisk rå! Altså, wow!

Lillebror på BaJazz Foto: Ruben Olsen Lærk

Er det noen instrumentalister du føler har vært viktig for deg?

– Så klart Chet Baker igjen! Og så har jeg hørt en del på saksofonister, Stan Getz blant annet. Jeg hadde en sånn tidlig åh-jazz-er-kult-fase.

Tenkepause.

– Keith Jarrett og John Coltrane har jeg hørt masse på når det gjelder instrumentalister! Også har vi Nadia Reid, Becca Stevens – som spiller på festivalen faktisk – Andy Irvine/Paul Brady, The Band, Nick Drake, og så videre!

Hva med noe som er helt utenfor det du vanligvis hører på?

– Jeg kommer på at jeg hadde jo en Beyoncé-periode mens jeg gikk på jazzlinja. Da kjøpte jeg billett til Telenor Arena og stakk på Beyoncé-konsert. Hun er bare heelt … (løfter armene i lovprising) Hun synger jo helt rått. Også var det noen jeg tenkte på nå … jo! Jeg var på splittkonsert i Bergen med Susanne Sundfør og Thomas Dybdahl — jeg gikk på videregående — akkurat da jeg var på den konserten, var det de to fineste sangerne i Norge. Det har vært litt go-to plater for meg. I hvert fall Susanne Sundfør. Nå hører jeg på veldig masse forskjellig musikk, men kommer liksom ikke på alt!

Har du noen planer på festivalen? Noe du har tenkt å få med deg?

– Tror jeg skal være her til i morgen. Jeg skal i hvert fall få med meg JazzIntro-finalen. Jeg møtte Paal Nilssen-Love her nede i sta, han har jo med seg et megastort band, så det hadde vært kult å få med seg. Trondheim Voices har jeg lyst å få med meg … Det tror jeg blir veldig kult, hørte noen rykter om kvarttoner! Får se hvor lenge jeg blir.

Hvor mange sveler har du tenkt å spise denne uka?

– Det blir i hvert fall ei på ferga til Vestnes.

Ikke fler?!

– Nei, man må ha bare ei svele. Og den er på en måte bra nok i seg selv.

Siril Malmedal Hauge t.h.

Foto: Andreas Jørgensen

Før vi runder av må vi svippe innom jazztalentet. Vi har jo snakket litt om bakgrunnen din, hva du liker å høre på, jobbe med. Gir det et frampek til hva vi kan vente oss neste år?

– Ja, det tror jeg kanskje? Nå kom den prisen veldig brått, så jeg har ikke fått lagt alle planene for den konserten og de pengene, men jeg jobber med et eget soloprosjekt med mine låter, mine arr og mine tekster, som hadde vært veldig fint å presentere her. Å bruke pengene på det. Jeg spiller jo litt mandolin, blant annet, i det bandet, og har med masse bra folk. Så det tror jeg kan bli ganske kult.

Alle har sin pris. Siril Malmedal Hauge. Foto: Kjetil Valstadsve

Siril Malmedal Hauge vant Årets jazztalent. Foto: Kjetil Valstadsve

Blir det litt folk-inspirert?

– Ja, litt. Litt jazz-ting. Sjanger-ting!

Tror du det blir en stor besetning?

– Jeg har muligheten til å vise fram prosjektet på en ordentlig måte. Så jeg skal ta det i tenkeboksen. Bra scene og bra lydmann, da går det jo an å ha med masse folk, og alle stemmene blir hørt, men jeg vet ikke helt enda.

Det blir ikke bulgarsk kvinnekor?

– Njaa, kanskje?

Avslutningsvis skyter fotograf Andreas inn et spørsmål de fleste vil spørre en seriøs musiker:

Av nysgjerrighet – du er jo skolert og har bred kompetanse, men har du noen guilty pleasures på musikkfronten?

Siril Malmedal Hauge Foto: Andreas Jørgensen

– Jeg vet ikke helt, jeg har snakke om dette med mange folk, at for meg er det oftest ikke så “guilty”, men jeg liker Michael Jackson veldig godt. Beyoncé, som sagt …

Du har ikke noe yachtrock på rullebladet? Det har jeg! Pages, for eksempel.

– Jaaa, ikke sant, fett, fett … Jeg har ikke tenkt så mye på på “guilty pleasures” egentlig. Jeg liker mange ting!

Hva skal du bedrive etter festivalen?

– Først skal jeg være litt med familien min, og så skal jeg tilbake til Oslo og jobbe. Neste konsert er på Oslojazz, der vi skal spille to konserter. Så er det en del jobbing med et par plateutgivelser til høsten, som må følges opp. Booking, slipp, masse sånt kontorarbeid.

Vi takker så meget for praten, og gleder oss i samme åndedrag til neste års konsert på Moldejazz med Siril Malmedal Hauge! Følg med!

Besøkt 80 ganger
Previous post

Festivallivet - med ordfører'n i shorts

Next post

How soon is R+R=NOW

Karoline Albrigtsen

Karoline Albrigtsen