Nå begynner livet å ligne på et festivalliv. Sånn som livet på en festival skal være.

Det har seg sånn at det bare fins to rom på Thon Hotel Moldefjord som har balkong. En bitteliten en, men likevel – en mulighet til å stikke hodet ut i det fri. (Det fins visstnok en slags suite med balkong ut mot Storgata, men den slags ligger langt utafor Fireflates økonomiske handlingsrom.)

Tirsdag kveld, mer presist natt til onsdag, var jeg klar for senga. Men etter en fantastisk konsert med Donny McCaslin, var jeg klar for et lite glass på min lille balkong. Problemet var at to etasjer over mitt rom, på adresse 715 – der residerte Red Hot. Og den gjengen hadde ikke tenkt å gå til sengs før etter frokost, altså etter 06.30!

Vel, vel – sånn går nu dagan på festival. Mens vi alle gjør hva vi kan for å overse at Donald J. Trump har trøbbel med å forklare forskjellen på “vil” og “vil ikke”. Alt i denne verden er ikke like enkelt å forklare, og skal ikke være like enkelt å forklare. Ikke en gang for presidenter.

Dette leder meg over til ordførerbransjen, nærmere bestemt ordfører’n i Molde. Dette skal han ha, Torgeir Dahl: Han er en pasjonert konsertgjenger. Han er nærmest over alt. Noen ganger i shorts. Om han har lov til å gå sånn kledd i jobb – for en ordfører i egen by er vel strengt tatt alltid på jobb?

– Rønsen! I Molde kan folk flest gå på jobb i shorts. Til og med undertegnede. Men jeg kan ikke samtidig bære ordførerkjede!

Ferdig snakka.

Besøkt 1 ganger
Previous post

Dave Fields - endelig til Moldejazz

Next post

Møt Siril Malmedal Hauge: Jazztalent, sanger og geriljakomponist

Arild Rønsen

Arild Rønsen