Musikalen Maratondansen har etter hvert blitt svært populær både i inn- og utland. I september kommer den til Ålesund, med avstikkere til Molde og Kristiansund.

Vi er tilbake til depresjonen på 30-tallet, og maratondans er på sitt mest populære. I disse konkurransene var det om å gjøre å holde seg oppreist lengst mulig – helst ved å danse, men det var også par som bare beveget seg til musikken. På mange måte som reality-tv de siste 15 årene visker ut linjene mellom den virkelige verden og teater, var dette også vanlig hva gjelder disse dansekonkurransene.

Sara Fellman i Maratondansen- The Music. Foto Ruben Olsen Lærk.

Grunnen til at folk drev på med slikt, var av ren desperasjon; det kunne ligge store penger i potten, og ikke minst berømmelse. Dansemaraton har overlevd til i dag, spesielt ved universiteter og høyskoler i USA. Men istedenfor at vinnerparet får pengegevinsten, går den som regel til veldedige formål.

Maratondansen- The Music. Foto: Ruben Olsen Lærk

I denne musikalen gjenspeiler musikken menneskets ønske om berømmelse, og hvor langt man er villig til å gå for å få dette ønsket oppfylt. Hvor mye av verdigheten din er du villig til å ofre?

Hollywood hadde på mange måter sin gullalder under depresjonen og “alle” som aspirerte til berømmelse ville dit (ikke at det er noen stor forskjell i 2018, tenker jeg). Vi opplever både suksess og drømmer som knuses i den kyniske jakten på publikums gunst.

Under forestillingen får vi høre jazzstandarder i ny innpakning, som illustrerer hendelsesforløpet.

Maratondansen- The Music. Foto: Ruben Olsen Lærk

Previous post

Becca Stevens: Fingernemt og varmt

Next post

Revolt leverte rocken

Ruben Olsen Lærk

Ruben Olsen Lærk