30-tallets nostalgi i ny drakt

Musikalen Maratondansen har etter hvert blitt svært populær både i inn- og utland. I september kommer den til Ålesund, med avstikkere til Molde og Kristiansund.

Vi er tilbake til depresjonen på 30-tallet, og maratondans er på sitt mest populære. I disse konkurransene var det om å gjøre å holde seg oppreist lengst mulig – helst ved å danse, men det var også par som bare beveget seg til musikken. På mange måte som reality-tv de siste 15 årene visker ut linjene mellom den virkelige verden og teater, var dette også vanlig hva gjelder disse dansekonkurransene.

Grunnen til at folk drev på med slikt, var av ren desperasjon; det kunne ligge store penger i potten, og ikke minst berømmelse. Dansemaraton har overlevd til i dag, spesielt ved universiteter og høyskoler i USA. Men istedenfor at vinnerparet får pengegevinsten, går den som regel til veldedige formål.

I denne musikalen gjenspeiler musikken menneskets ønske om berømmelse, og hvor langt man er villig til å gå for å få dette ønsket oppfylt. Hvor mye av verdigheten din er du villig til å ofre?

Hollywood hadde på mange måter sin gullalder under depresjonen og “alle” som aspirerte til berømmelse ville dit (ikke at det er noen stor forskjell i 2018, tenker jeg). Vi opplever både suksess og drømmer som knuses i den kyniske jakten på publikums gunst.

Under forestillingen får vi høre jazzstandarder i ny innpakning, som illustrerer hendelsesforløpet.