Den sjette Gulljazz-festivalen må ha hatt et ekstra godt lag med værgudene. Da tirsdagen opprant var det omsider mulig å ane et pust av juli sammenlignet med åpningsdagens gråsildrende tristesse.

Gulljazzen anno 2019. Foto: Camilla Grünewald.

Hun begynner å bli trøyevarm nå, Birgit Skogen, styrmann(!) og navigatør på den store Gulljazz-galeasen. Siden stabelavløpningen i 2013 har hun nær sagt vært det meste mellom himmel og jord under Gulljazz-seilasen. Og selv om hele gulljazz-skuta var ved å grunnstøte i fjor fordi Kavlifondet og Extra-stiftelsen mønstret av, er Gulljazzen tilbake i år med rikelig fribord og for fulle seil med høy og swingende sjøgang. Tradisjonen tro, er det Glomstua eldresenter som er hjemmehavn for den gladlynte dansante jazzen som serveres til udelt fornøyelse for beboere på distriktets eldresentre, og deres pårørende. Og Ytre Suløens Jass-ensemble sin skipssekk er fylt med musikalske drops for flere generasjoner.

Men vi tar det fra begynnelsen: Når klokka har slått tolv ganger gjør Jazzlogen med sitt yndige haleheng av dansere sitt musikalske inntog på plassen ved Glomstua eldresenter, der også det store teltet er fullrigget med scene og sitteplasser. Teltet er sardinpakket lenge før selve arrangement kaster loss.

Ordfører Torgeir Dahl er selvfølgelig hjertelig på plass med kapteinskjedet om sin hals, mildt gestikulerende som for å hale inn alles oppmerksomhet. Den mannen er selve innbegrepet av entusiasme, og har alltid et varmt smil til hver især. Han takker de som takkes bør; frivillige som gjør en formidabel dugnadsinnsats fra morgenrøden til solefallet, og lokale sponsorer som i år har kastet rikelig med mynter i skipskista slik at festivalen kunne rigges igjen i sin opprinnelig form – som en festival i festivalen. Og selvfølgelig er både kommunen og fylkeskommunen med på spleiselaget.

I fjor nemlig, etter at de store stiftelsene slo motoren i bakk, måtte Birgit Skogen og henne medildsjeler søke en slags nødhavn i Magic Mirror-teltet (Kikkans Hall). Det var greit nok det også, men nå er Gulljazzen tilbake på kurs, ankret opp ved Glomstua. Gulljazz er en altså en “festival i festivalen”, et sted der de gamle fra hele distriktet kan nyte kvalitetsmusikk fra sin ungdoms kilder. New Orleans-musikken var jo datidens popmusikk, dansbar og fengende. Det er musikk som blinker til deg som sol over skaresnø. Ytre Suløens Jass-ensemble med vokalisten Tricia Boutté er tradisjonen tro om bord, og serverer slagere under høy vannføring og stort brus.

— Selvfølgelig var det en skuffelse at vi mistet støtten fra stiftelsene i fjor, og sånn sett måtte skalere ned festivalen til det vi i fjor kalte “Gulljazz i byen”, sier Birgit Skogen.

— Men det er jo her på Glomstua vi hører hjemme, og jeg er utrolig glad for at vi nå er tilbake. Vi fikk en fin dialog med ordfører og Molde kommune etter fjorårets Moldejazz, og ordføreren selv har gjort en viktig jobb for å dra med nye, lokale sponsorer. Men næringslivet i regionen var ikke vonde å be, og selv om vi må gå nye runder neste år og vi ikke tar noenting for gitt, har kommunen, ved ordføreren, gått langt i å garantere at Gulljazzen i sin nåværende form er kommet for å bli.

— Dette er jo en vinn-vinn-situasjon for alle parter. Det passer som hånd i hanske for kommunens kvalitetsreform “Leve hele livet” og vi som arrangerer er sikret av den musikalske underholdning som frambys de eldre er av høy kvalitet. Akkurat på dette punktet er jeg fullstendig kompromissløs, forteller Birgit Skogen.

Minen er streng, men øynene er som bløte lyn.

— Men hva med de andre stedene som også har Gulljazz?

— I år er det “bare” Kongsberg og her i Molde det er Gulljazz. Det er samme modellen begge steder; lokale sponsorer i samarbeid med det offentlige, både kommunalt og på fylkesplan. Gjennom slike prosesser kan det gjøres lokale tilpasninger og det skapes et lokalt eierskap til festivalen. Opplevelsen av eierskap er helt nødvendig for at gulljazzbevegelsen skal være bærekraftig over tid, sier Birgit Skogen, som for øvrig selv skal bidra til underholdningen med bandet sitt – Birgits husorkester.

Besøkt 237 ganger
Previous post

Hjelp, jeg er på Moldejazz!

Next post

Kunsten å ikke komme seg til Moldejazz

Christen Hvam

Christen Hvam