Kom deg ut – i Alexandraparken!

Har  du hørt om Krøst? Vi som var i Alexandraparken klokka 12 i dag har hørt om dem. Vi kan slå oss på brystet, og stolt si: Vi hørte dem først.

Krøst har stamfedre og -mødre i nær sagt alle kanter av vårt vidstrakte land. Men etter etableringa en gang i første kvartal 2019 (!) har de en slags base i Oslo.

Jeg fikk etter hvert følelsen av The Corrs, deretter gode gamle Folque, og kanskje litt Waterboys. Det er noe med fiolin inne i et tradisjonelt pop/rock-band. Ganske spesielt når fiolinisten også fungerer som en glitrende backing vocalist. Backing vocalist? Vi snakker språk-feeling.

Etter konserten snakka jeg nemlig med bandleder Kristin Evensen. Ei ung dame med framtida foran seg. Hun skriver alle låtene (med litt hjelp av noen “medarbeidersamtaler”), samtidig som hun synger og spiller keyboard. Bandleder. Hun ligner faktisk ganske mye på Siril Malmedal Hauge.

Snakker man med ungdom, går det ofte i ish-endelser. Jeg forteller Kristin at jeg fikk feeling av keltiske toner – keltish. Og da havner man jo fort og gæli opp i Irish, ikke sant?

Og dette bør du også vite: Det fins et coverband som utelukkende spiller Oasis-låter. Hva de kaller seg? Oasish. Naturlig nok. Hva ellers, liksom?

For å komme til poenget. 1) Glem aldri hvor du først fikk lese om Krøst. De kommer med en EP litt før julish. 2) Alexandraparken er en oase av splitter ny musikk og splitter nye musikere. I formiddag fikk vi sunnmørsk hiphop – med akustisk gitar, og en elektrisk gitarsolo i kategorien Pink Floyd! Kontrollert Kaos, indeed!

Du skal med andre ord ikke ta deg en tur til Alexandraparken i morgen formiddagish. Du skal følge Anne Grete Preus’ parole fra sin tidlige tid i Veslefrikk: Vi mener ikke i morra! Vi mener i dag!

[gs-fb-comments]