Kveldene på Storyville fikk en strålende start med russisk pianojazz i modernisert form. Og oransje, selvlysende sko!

Evgeny Lebedev (piano), Anton Revnyuk (bass) og Ignat Kravtsov (perkusjon) kommer fra Moskva og utgjør initialene i LRK Trio, alle med lang fartstid i russiske og internasjonale musikkmiljøer.

Evgeny Lebedev, LRK Trio. Foto: Ruben Olsen Lærk

Bandet innrammer musikken sin i russiske referanser, med en avstikker til Afrika underveis, men de plukker fritt fra moderne, populærmusikalske referanser og stilarter for å sette sammen et eget uttrykk. De bekler instrumentene med et tynt lag elektronikk — effektboks på pianoet, noen elektroniske trommer her — i tillegg går det noen looper som lydkulisser for noen av sangene, som de hadde klart seg fint uten. Man får noen ganger følelsen av å være på middag hos en russisk bestemor som har laget mer mat enn det er meningen at noen skal klare å spise opp. Men alt dette er egentlig helt overflødig, for kjernen er solid og akustisk og det musikalske grunnlaget er fjellstøtt.

Anton Revnyuk, LRK Trio. Foto: Ruben Olsen Lærk

Drivkraften i trioen, kilden til klangen i lydbildet, er såklart Lebedevs piano. Hans intrikate og presise strofer er snirklene resten av lydbildet kretser rundt. Han må også nevnes for sine day-glo oransje sko — iallefall tror jeg han gjerne vil at vi skal nevne dem. Trommeslager Kravtsov står for mye av dynamikken i lydbildet, og fører et tett samspill med pianoet. Hans bakgrunn fra rock og prog skinner gjennom, og jeg aner at snev av 90-tallets breakbeats der han stadig bryter opp rytmen, hopper over et og annet beat og starter motoren på nytt. I de heftigste partiene legger han ikke fingrene imellom — og godt er det, for da hadde nok karrieren vært over. Revnyuks bass (Revnyuk forøvrig i rosa sko) er limet i teamet, ryggraden som holder de to utflytende herrene på hver side sammen i en helhet.

Ignat Kravtsov, LRK Trio. Foto: Ruben Olsen Lærk

Den russiske hangen til programmusikk (tenk Tsjaikovksy ol.) er tydelig i sanger som Clockwork Doll, som faktisk høres ut som en finjustert fjærdrevet mekanisme i spill, og en (litt vanskelig navngitt) sang om «crazy Russian fairy tales that go out of control». LRK mister ikke kontrollen, såklart, men musikken formidler følelsen av et løpsk russisk eventyr likevel.

Evgeny Lebedev, LRK Trio. Foto: Ruben Olsen Lærk

Meningene om LRK Trio blant jazzpolitiet er delte. For noen er det taffeljazz, for andre blir det kanskje noe mekanisk over det hele — er det for smooth, for finjustert? — men om man tar seg litt tid, skjønner man at det ligger ekte lidenskap under. Den arter seg litt annerledes når kilden er kalde vintre og forfrosne arbeidsleirer, kontra borgerrettskamp og bomullsplantasjer, men den er der. Og er det noe disse karene får til, så er det å avslutte med en skikkelig dose dramatikk.

Anton Revnyuk, LRK Trio. Foto: Ruben Olsen Lærk

Molde-publikum elsker det hele og byr på stående applaus, og gutta kommer ut igjen og avslutter det hele med en cover av The Police, nemlig Message in a Bottle. Ny stående applaus avgis igjen, og mandagen er i havn.

Ignat Kravtsov, LRK Trio. Foto: Ruben Olsen Lærk

Besøkt 106 ganger
Previous post

Opplev legenden Henry Threadgill

Next post

Hjelp, jeg er på Moldejazz!

Kjetil Valstadsve

Kjetil Valstadsve