Vi i Fireflate fortsetter jakten på de gode Moldejazz-minnene. Men, som Audun Vinger sa: Man kan ikke bare henge igjen i historien og konserter som har vært, man må også se framover.
Her er Berit Mæland, Tine Skolmen og Arve Kjersems anbefalinger fra årets konsertprogram, og et knippe gode minner fra tidligere år.
Berit Mæland, vinner av Molderosen
Berit Mæland mottok nylig hedersprisen Molderosen for sin innsats som frivillig, og har en lang rekke Moldejazz-opplevelser bak seg. Å velge én konsert blir nesten umulig, men det er likevel en opplevelse som skiller seg ut. Da Nils Petter Molvær spilte albumet Khmer i 1998 var det både “tett og svett” i lokalet, ifølge Mæland. Hele huset var stappfullt og stemningen var helt spesiell.
-Jeg er uten tvil en person som oppsøker grønn og svart løype under jazzen!
Videre oppfordrer Mæland publikum til å få med seg årets eneste midnattskonsert på Teatret vårt, Amgala Temple. Her kan man oppleve Gard Nilsens, og festivalens, siste konsert. En ypperlig måte å avslutte årets Moldejazz på!
Arve Kjersheim, general i jazzfoto-workshop
Konsertfotografen Arve Kjersheim har et helt spesielt minne fra Moldejazz. I 1973 var han på et teaterstykke på Café Nobel. Før stykket begynte, spilte pianist Paul Bley og Arild Andersen. Glassene klirret og stemningen var løs. Da duoen var ferdig å spille, endret stemningen seg brått. Plutselig begynte noen i lokalet å hisse seg opp, glass ble knust og Kjersheim lurer på hvorfor ingen griper inn i det som kan eskalere til å bli en skikkelig slåsskamp. Så skjønner de cafébesøkende hva som skjer; teaterstykket har begynt. I jazzens ånd bedrev skuespillerene et slags improshow midt i restaurantlokalet. Veldig morsomt, ifølge Kjersheim.
Men det største og beste med denne kvelden har ennå ikke hendt. Etter teaterstykket kommer Paul Bley tilbake på scenen og introduserer helt uventet den legendariske pianisten Keith Jarret. Men Jarret lar vente på seg. Publikum, som forståelig nok er helt i ekstase over å få en spontankonsert med den kjente pianisten, begynner å bli utålmodige. Men så kommer han, og han spiller. I nærmere en halv time er de vitne til Keith Jarret alene med pianoet.
-Det spesielle var at det bare var vi som fikk høre det! Ingen har hørt det hverken før eller siden. Tenk på det, mimrer Kjersheim.
Kjersheim understreker videre at han er åpen for all slags musikk. Under årets festival gleder han seg til Gåte, som spiller på Romsdalsmuseet på torsdag. I tillegg er han mektig imponert over hva Daniel Herskedal får til. Ikke bare fordi han er fra Molde, poengterer han, men på grunn av hva han får ut av tubaen. Herskedal spiller i Molde Domkirke på fredag kl 21.30.
Tine Skolmen, programleder i NRK jazz og P2
I 1997 var det så varmt! På Idrettens hus satt publikum tålmodig og ventet på at Herbie Hancock og John Scofield skulle innta scenen. Timene gikk, men hverken Hancock eller Scofield var å se. Ryktene skal ha det til at pianisten ikke fant tupèen sin, noe Skolmen finner som en sjarmerende unnskyldning til å være flere timer for sen. Men det var akkurat denne ventetiden i varmen som gjorde at konserten ble så spesiell. Dessuten synes Skolmen det er stas å se de store stjernene.
Når det gjelder årets festival har Skolmen en anbefaling utenom det vanlige. På fredag har Larry Goldings en workshop i Hammond B3, og det burde du få med deg. Her er det så klart en fordel å ha noe kunnskap i bånn, noe Skolmen selv ikke har, men for dere andre: Absolutt verdt å sjekke ut!