Karin Krog: Artist in Residence

It’s now or never!

Karin Krog tar imot i sin romslige villa i Bærum, der hun holder hus sammen med den britiske saksofonisten John Surman. Replikken faller etter at jeg har uttrykt noe sånt som at «dette var jammen på tide»! Til saken: Karin Krog er Artist in Residence under årets Moldejazz.

Festivalen er nedskalert, av årsaker vi alle er klar over. Helnorsk, med unntak av Surman – det skulle liksom bare mangle.

— Er det en stor utfordring for deg, å bekle rollen som Artist in Residence?
— Ja, erru gæern!

Tar en måned om gangen.

Hun skal gjøre fire konserter i Molde, i vidt forskjellige konstellasjoner. Men hun kjenner sine medmusikanter godt.

— Jeg har samarbeida med alle flere ganger; de er gode gutter, alle sammen.

Det vil føre alt for langt å gå gjennom hennes CV. Bare noen stikkord: Buddyprisen (1965), Spellemannprisen som årets kvinnelige artist (1974), Oslo bys kunstnerpris (1981), Gamlengprisen (1983), Anders Jahres kulturpris (2007), Oslo Jazzfestivals Ella-pris (2008), Spellemannprisens hederspris (2012), Innlemma i Rockheim Hall of Fame (2016), NOPAs hederspris (2017) – og så ble hun slått til Ridder 1. klasse av St. Olavs orden i 2005!

Det er jo til å miste pusten av, men Karin må være inkarnasjonen av begrepet «alder er bare et tall.» Hun har blitt 83, men har relativt nylig vært på lange reiser med The In Between Times (Terje Gewelt og Staffan William-Olsson) – til Djakarta, Polen og Kina.

— Blir du ikke sliten av å reise?

— Jeg reiser ikke veldig ofte, men jo. Noen ganger kjennes det ganske langt.

Det er da også et godt stykke å reise til Djakarta… Denne våren har hun måttet avlyse konserter i Sverige, og det skal vi kanskje være glad for.

— Jeg tar en måned om gangen, sier Karin.

— Men du har det fortsatt morsomt?

— Om jeg har! Det er som å spille fotball, tror jeg. Har du gode medspillere, blir livet spennende.

Some other spring

Remsa blir fort lang, når vi ber henne nevne noen av sine favorittsamarbeidspartnere gjennom over 60 år på scenen. Karin Krog har jo spilt med alle. Red Mitchell, Bengt Hallberg, Palle Mikkelborg, Arild Andersen, Steve Kuhn, Steve Swallow, Jon Christensen… alle. Det er likevel vanskelig å komme unna én helt spesiell innspilling.

— Some Other Spring.

Journalisten kjenner han blir litt grøtete i stemmen når vi kommer til dette albumet. Jeg spilte dette albumet i stykker som 15-åring. Jeg kan alle fraseringene når hun synger:

Some other spring
Will my heart awake
Starting to sing
Love’s magic music
Then forget the old duet
And love with some other spring

Innspillingene må ha vært litt av en ilddåp for den 22 år gamle trommeslageren Espen Rud. Plutselig befant han seg i en kvartett med Kenny Drew på piano, Niels Henning Ørsted Pedersen på bass og Dexter Gorden på tenorsaksofon! Og Karin Krog i front!

— De kunne jo sagt nei, sier vokalisten beskjedent.

Ingen av de involverte angra noen gang på sin deltakelse i Arne Bendiksens studio den gang da, i 1970. Some Other Spring er en sann klassiker.

Økonomien, fru Krog?

Hun husker de tidligste dagene som aktiv musiker. Det var ikke mye orden i sysakene på jazzfronten i Oslo da 50-tall ble til 60-tall. Faktura var et ukjent begrep. Svart arbeid. Vi snakker om det faktum at frilansmusikerne ikke akkurat kommer godt ut av korona-krisa. Mange av dem får rett og slett ingen ting.

— Det var Musikerforbundet som etter hvert ga oss råd: «Ikke jobb svart! Tenk på pensjonen deres!» Seinere fikk noen av oss garantiinntekt – som riktig nok ble krympa i takt med at vi fikk betalte jobber.

— Så hvordan står det til med finansene i dag?

— Jeg har til melk og brød. Det holder for meg.

Intens Øving

Hun står overfor en stor oppgave i Molde, kommer rett fra øving med Arild Andersen – og kan knapt vente med å komme i gang.

— Jeg gleder meg! Og jeg øver mye.

— Hvordan går det når det kommer til å huske tekstene?

— Det blir vanskeligere og vanskeligere, det må jeg innrømme.

— Men du har hørt om nettbrett? Du trenger ikke lenger å ha et «sjenerende» notestativ foran deg på scenen?

— Jeg skal jo kunne lese teksten også, da! Store bokstaver!

Karin Krog spilte på den aller første festivalen i Molde, for 59 år siden. 10 år seinere sang hun festivalens signaturmelodi: Break of day in Molde. En eller annen gang får vi helt sikkert høre den, også i år. Det skal skrives historie i Molde i år. Og det er langt fra bare årets Artist in Residence, Karin Krog, som gleder seg.