Åpningskonserten "Kontrabassorkesteret" på Moldejazz 2021. Foto Hogne Bø Pettersen
Åpningskonserten "Kontrabassorkesteret" på Moldejazz 2021. Foto Hogne Bø Pettersen

En stor musikalsk anropelse

Artist in Residence Ellen Andrea Wang har holdt åpningskonsert i Bjørnsonhuset, og hva annet kan en gjøre enn å hive alt man rår over av hyggelige adjektiver hennes vei.

Vel, nå er ikke dette et soloprosjekt fra den residerende artistens side. Faktisk veldig langt derifra. Kontrabassorkesteret er et ensemble bestående av i alt 13 kontrabassister, hvis jeg ikke har gått surr i tellingen, pluss selvfølgelig Guro Skumsnes Moe på den stormavede oktobassen, ruvende over 3,5 meter opp i været. Og man skulle saktens tro at hennes vevre skikkelse i kombinasjon med dette mastodontiske instrumentet ville være et særdeles umake par. Men slik er det ingenlunde. Skumsnes Moe er en fremragende instrumentalist som burde vært rødlistet på flekken. Hun synger som fra englene sendt og trakterer også ordinær kontrabass i tillegg til det store monsteret.

Hvis hensikten med denne konserten var å vise hvilket fantastisk instrument kontrabassen er, så var dette en maktdemonstrasjon. Denne skriver gjorde innledningsvis et forsøk på å holde orden på de ulike låtene, men fant fort ut at det hadde ingen hensikt. De ulike komposisjonene kunne like gjerne vært forskjellige satser i en helhetlig verk.

Musikalsk defilerer denne konserten på grensen mellom jazz og ren samtidsmusikk. Ja, kanskje aller mest samtidsmusikk. Fra scenen strømmer de store kontraster, fra det varlig, stilleflytende med kjælende buebruk på bassen, til det voldsomt rumlende tordenvær der musikernes hender fråder over gripebrettene med en frapperende, grådig fingerferdighet. Og hele veien, denne pure utspaltede kvalitet av samspill.

Åpningskonserten “Kontrabassorkesteret” på Moldejazz 2021. Foto Hogne Bø Pettersen

Også sjefen sjøl, da. Ytterst på høyre flanke står hun, og en aning nervespent må hun jo være, når så mye står på spill, bokstavelig talt. Men Ellen Andrea Wang fremstår som en sval søyle av sindighet, og som en mesterkonditor har hun og de øvrige komonister eltet sammen et gedigent, luftig bakverk, en kaloribombe av fyll og glasur som i enkelte partier drønner deg dønn i dørken.

Hvordan beskriver man dette mangefasetterte verket? Sannelig om vi vet, men her følger et forsøk på ett utpust; det er et slyng av toner, vekslende fra det vokalt melodiøse til det elleville, kaotiske, men alltid samlet i en uvøren, nærmest pertentlig presisjon i samspillet. Ellen Andrea Wang er, i tillegg til alt mulig annet, en beriderske av den gode melodi, med en stemme som drar tankene mot en Silje Nergaard eller en tidlig utgave av Joni Mitchell. Og med den uforlignelige maestro Arild Andersen med i lauget kommer disse særegne, syngende toner som linder seg rundt deg, som humler til den hvite kløver. Det er pollinering av det mest fruktbare slaget.

Åpningskonserten “Kontrabassorkesteret” på Moldejazz 2021. Foto Hogne Bø Pettersen

Og noen ganger brygger det opp til uvær, der det rene buldreri setter fyr på alt, og tonene fra den forvokste oktabassen er mørkere og dypere enn nederste sirkel i Dantes inferno. Og fra oven sveiper et åndeaktige lys over scenen og speiler seg i bassenes blankhet. Her er sekvenser som låser kjeven rundt det samtidsmusikalske, og her er toner som en langstrakt tåkelur over skoddelagt vann. Her er huggende rytmer med perkusiv kraft, som kontrasteres med pure, filmiske partier beleiret av disse dype melodiøse brumlerier. Her er lyder som klaprende hover over hard asfalt, og mørke toner med en dyp lød av flerstemmig briljans,  og tynne fiolinaktige toner under en teatral, resiterende vokal, og her er la-la-la-koring av mannsstemmer og en villet, notert monotoni.

Jeg er utvilsomt en novise i jazzmusikkens høyloftede kloster, men jeg visste ikke en gang at vi hadde så mange kontrabassister i dette landet. Og videokunstneren Tone Myskjas grafisk lyskomposisjoner, der skyggen av oktobassens langstrakte hals bryter inn som en del av bildet, bidro også til den helhetlige opplevelsen.

Kontrabassorkesteret spilte nyskrevet musikk av Sigurd Hole, Guro Moe, Ole Morten Vågan, Hanna Paulsberg og Ellen Andrea Wang.

Hvis denne konserten er en føremelding for hva vi har i vente fra ledende ledende jazzmusikere i dette landet, er det bare å kaste seg på stavene, først som sist.

Og de medvirkende var: Kontrabass og vokal: Ellen Andrea Wang.

Kontrabass, oktobass og vokal: Guro Skumsnes Moe.

Kontrabass: Håkon Thelin, Ellen Brekken, Ole Morten Vågan, Trygve Waldemar Fiske, Georgia Wartel Collins, Oda Kristine Steinkopf, Andreas Solheim, Ingebrigt Håker Flaten, Bárdur Reinert Poulsen, Mats Eilertsen.

Kontrabass og cello: Joel Ring.

Special guests: Arild Andersen og Jon Balke på perkusjon!

 

Besøkt 715 ganger