Vakkert gjennomført. Sødmefylt. Ja, noen og hver kan risikere å bli religiøs av mindre enn det som foregår i Molde domkirke under denne festivalen.

For oss som til daglig ikke bekjenner oss til noen form for tro, kan settinga virke fremmed. Men den som går inn gjennom kirkedøra må pent finne seg i at det meste handler om Gud og Jesus. Ikke minst når seansen ledes av SKRUK – Sunnmøre kristelege ungdomskor. De er kledd i svarte kapper, og det hele ser veldig høytidelig ut der de entrer scenen til tonene av “Bruremarsj fra Øre”.

Per Oddvar Hildre dirigerer, og styrer det kormessige trygt i havn. Musikalsk leder heter imidlertid Henning Sommero – sjefen i Vårsøg. Han er helt suveren; skifter elegant mellom elpiano og flygel – og orgel. Nå og da tar han nemlig turen opp på galleriet, der han trakterer det svære orgelet med den største selvfølgelighet. Hvordan disse organistene makter å styre bassen med føttene er for meg en gåte, men Sommero mestrer teknikken til fullkommenhet.

Tenoren Sondre Bratland dukker opp med jevne mellomrom, og foredrar selvfølgelig “Gje meg handa di, ven” – en coverversjon av den irkse folketonen “Down by the Salley Gardens”. Henning Sommero krydrer med ytterst kledelige blues-akkorder.

Til slutt takker menigheten for en flott opplevelse. Trampeklapp, og stående ovasjoner.

Besøkt 18 ganger
Previous post

Molde på TV 1984: Arild var nesten seinere

Next post

Building Instrument: Intervju

Arild Rønsen

Arild Rønsen