Cross Currents Trio: Nøye planlagt frijazz

Har jeg noen gang opplevd maken til perkusjonistisk ekvilibrisme? Neppe.

Cross Currents Trio – bestående av inderen Zakir Hussain, briten Dave Holland, og amerikaneren Chris Potter – er i sannhet ei supergruppe. Om man begynner å ramse opp jazzstjerner de har spilt med, ender man fort opp i et leksikon.

De fant etter sigende sammen etter samarbeid i et storband, og i dette tilfelle må stjernene virkelig ha stått på rett plass i vårt lille univers. A perfect match.

De spiller fritt, men likevel veldig strukturert. Musikken ligner litt på hva Arild Andersen (IMR) sa til Fireflate for noen år siden: – På jazzklubben på Sogn starta vi på likt, spilte som faen, og gjorde forsøk på å slutte på likt.

Noen ganger lyder Cross Currents Trio sånn, men alt er åpenbart veldig nøye planlagt. Som når de tilegner en ny komposisjon gitaristen John McLaughlin. Han spiller som kjent tusen toner på ti sekunder, og det gjør også perkusjonisten Zakir Hussain! Makan! Jeg har aldri hørt noe lignende, og så musikalsk han trakterer sine små trommer!

Det er her, ved musikaliteten, at denne trioen skiller seg radikalt fra det vi fikk høre fra Stanley Clarke Band oppe på museet i går. Potter, Holland og Hussain spiller sammen, hele tida. De lytter til hverandre, hele tida. Det er det som gjør dem til ei supergruppe de luxe.

Ved en anledning presenterte Hussain sin bassist Dave Holland som “Mr. Jazz Royalty”. De to andre i bandet kunne like gjerne sagt det samme om sin perkusjonist. Eller om sin saksofonist.

Noen mener at dette på sett og vis er frijazz. I så fall er jeg i løpet av kvelden blitt fan av frijazz.

Glimrende! Et redaksjonsmedlem beskriver det sånn: “Rein, skjær magi”. Tiltredes.